Miljøsyndernes varslingsmann

På jobb rydder han fjorder for fortidens miljøsynder og bistår Kripos med etterforskningen av en nylig gjenopptatt drapssak. På fritiden kartlegger han verdens klimahistorie. Seksjonsleder Bjørn Christian Kvisvik er beviset på at naturgeografi er mangfoldig – og nødvendig – i det 21 århundret.

Han har feltantrekket på i dag – han kom akkurat syklende til jobb på COWIs kontorer i Bergen. Men Goretex-buksene, buffen og turskoene er ofte like viktige på jobb som på veien dit. I dag, for eksempel, skal han kjøre ut til en nedlagt gård på befaring. Der skal han scanne området med georadar for å utrede omfanget av begravde dyrekadaver under bakken – og eventuelle miljømessige konsekvenser dette kan ha for omgivelsene. Arbeidshverdagen er variert.

Bjørn Christian Kvisvik jobber i dag som seksjonsleder for en av miljøavdelingene til COWI. Han er opprinnelig naturgeograf, men har også vært innom flere andre fag innen geologien – alt fra fortidsklima til sedimenter, geologi, glasiologi og geokjemi.

Og det siste er noe han har vært særlig interessert i de siste årene. Gjennom det han beskriver som et slags hobby- og fritidsprosjekt, som egentlig er en PhD, har han tatt et særlig dypdykk i nettopp fortidsklima – og den historiske utviklingen av klimaet.

– Jeg er ikke helt ferdig med prosjektet enda. Som seksjonsleder er skjemaet ganske tett og det er vanskelig å finne tid. Men jeg har vært på feltarbeid i Himalaya, på Svalbard og i Antarktis allerede og samlet mye data.

Arktisk klimaangst

Særlig én tur husker han godt. Det var på den gamle hvalfangstøya Sør-Georgia, sørøst for tuppen av Argentina og Falklandsøyene i Sør-Atlanteren. Tidligere var øya kjent som en av hvalfangstens hovedseter. Dette skjedde etter at en nordmann etablerte den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Arktis der, hvor norske sjømenn bodde og arbeidet i nyoppbygde samfunn i over 50 år. Nå er det ingen fastboende på øya lenger – foruten dyrelivet og en britisk forskningsstasjon. I dag yngler 2,5 millioner pelssel og 300 000 sydlig elefantsel på øya, og 2,7 millioner par gulltoppingviner og 400 000 par kongepingviner hekker der.

Og det var der at han, mellom elefantsel og alpine fjell, sammen med andre forskere fra Bjerknes Senteret for Klimaforskning og Universitetet i Bergen, tok kjerneprøver fra innsjøer og kartla geologien i området med fokus på isbreenes påvirkning.

– Ved hjelp av dataene vi innhentet bidrar vi til å kartlegge klimahistorien der. Jeg husker særlig godt da vi skulle undersøke en isbre med utgangspunkt i et bilde fra 1980. Da vi kom til stedet var hele isbreen borte. Områdene nær polene, som Sør-Georgia, er ekstremt følsomme for endringer. Vi må derfor finne ut hva som trigger endringene. Noe er naturlige endringer, men det vi ser nå er likevel veldig raske endringer. Og disse er sterkt manifestert i de arktiske områdene, forteller Bjørn Christian.

Områdene nær polene, som Sør-Georgia, er ekstremt følsomme for endringer. Vi må derfor finne ut hva som trigger endringene.

Bjørn Christian Kvisvik

Man kan lett kjenne nyordet "klimaangst" på kroppen av å se endringene så tett på. Men Bjørn Christian er likevel i utgangspunktet ikke bekymret for hvordan klimaendringene vi ser vil påvirke oss i lille Norge.

– I Norge er vi veldig privilegerte. Vi har mange klimasoner, med høye fjell, høytliggende landområder, og vi har få lavtliggende områder som er veldig utsatte for konsekvensene av klimaendringer. Så den norske nasjonen isolert sett har i utgangspunktet mindre å bekymre seg for enn mange andre. Likevel vil mye av vår egenart forsvinne ved at isbreene smelter bort, at en del av det biologiske mangfold forsvinner samt at mange fremmede arter er på inntog. I tillegg har vi utfordringer med mikroplast, pesticider samt forurensing fra medisinsk avfall og miljøgifter. Usikkerheter knyttet til konsekvensene av dette er bekymringsverdige. Men samtidig kan antakelig noen av fiskestandene våre trekke nedover, slik at de trolig vil klare seg.

Han ler litt. Anerkjenner at det ikke høres ut som et drømmescenario her på hjemmebane heller. Han ønsker heller ikke å fremstå som politisk. Men når faktaene ligger på bordet, er det vanskelig å legge dem tilbake i skuffen. Dessuten, når han tar de norske brillene av og vurderer den globale situasjonen, er optimismen kanskje enda fjernere. For der ute i verden, særlig i arktiske områder og i det globale sør, er problemene de står overfor helt annerledes.

– Når permafrosten smelter i Arktis så er det ikke mye vi kan gjøre for å hindre at kyststripen eroderes og at landsbyer må flytte. Folk vil måtte flytte på seg for å finne nye områder å bosette seg på.

Men nok om det. For naturgeografi er mye mer enn klimaangst.

Bistår kripos i gjenåpnet drapssak

Det siste halvåret har et annet prosjekt stått i fokus. Da politiet fikk inn et nytt tips i en 15 år gammel, lukket drapssak, ble det antydet at offeret kunne være begravd i en eksisterende grav på Øvsttun gravplass i Bergen.

COWI fikk da oppdraget med å scanne utvalgte gravsteder med georadar for å se om de kunne finne anomalier under jordoverflaten der. En anomali er en uregelmessighet, som kan antyde at det i grunnen ligger noe annet enn bare jord. Sammen med en kollega fra Danmark utførte de detaljerte 3D-scanninger av grunnen. Teknologien er den samme som er brukt når de man i sin tid har kartlagt hemmelige graver og skjulte rom i de egyptiske pyramidene og når arkeologene har funnet "levninger" fra gamle vikingskip.

 Undersøkelsene gjort i forbindelse med drapssaken hadde høyt medietrykk. Foto: Faksimiler fra hhv. Os og Fusaposten, NTB og Bergensavisen.

Scanningene gav politiet mulighet til å prioritere hvilke graver de skulle undersøke nærmere.

– Resultater fra scanning med georadar er ikke perfekte, men anomaliene vi finner i bildene kan hjelpe oss å se elementer som ikke passer inn. Men disse uregelmessighetene kan også være leire, grus eller andre uregelmessigheter. Vi har vært åpne med politiet om usikkerheten knyttet til funnene våre og hva de kan fortelle og ikke, sier Bjørn Christian.

Fra industri til levende by

Selv kommer han ikke opprinnelig fra Bergen, byen hvor han siden 1998 gradvis har slått røtter. Men at Bergen har forandret seg mye siden han kom kjørende inn for første gang for drøyt 20 år siden, er sikkert.

– Da jeg flyttet til Bergen i 1998 kjørte jeg feil og havnet i en tom gate med nedbrente biler, rett ved der COWIs kontor i Bergen ligger nå. Nå er fjordstripen langs byen noe helt annet. Selv har vi i COWI arbeidet mye med å rydde opp i havnene i Bergen her de siste årene. En så lang industrihistorie setter sine spor. Generelt kan man si at det er rester fra en tid hvor miljøkravene ikke var som i dag.

Skipsverftvirksomhet, tannlegekontor, malingsfabrikker, garveri, avfallsrester som kommer fra fyring og veg, husmaling som flasser av – for å nevne noe – har etterlatt Bergens-fjordene fulle av miljøgifter. COWI bistår med kartlegging og opprydding av miljøgiftene. Puddefjorden er allerede ryddet, og neste fjord ut er Store Lungegårdsvann, etterfulgt av Vågen.

Foreløpig ser resultatene i den rene, nye sjøbunnen Puddefjorden ut til å være gode, og undervannsfoto viser at både fisk, krabber og hummer har funnet seg godt til rette på sin nye grunn. I tillegg er det nylig åpnet én liten strand langs Puddefjorden, og flere er på vei. Og bading her var ikke veldig aktuelt for mange for bare få år siden.

– Det er stas å kunne bidra med noe så positivt til nærområdet. Det er veldig spennende å se en slik samfunnsnytte. Nå ser jeg frem til tre nye år med prosjektet Renere Havn Bergen hvor vi jobber som rådgiver for Bergen kommune og jobber for å skape en renere sjøbunn og gode levevilkår langs fjorden.

Privilegium å utvikle dyktige kolleger

Han jobber ikke alene. Som seksjonsleder har han ansvar for at 20 medarbeidere på miljøavdelingen har det bra på jobb. Stillingen har han hatt i et lite år.

– Det er utrolig kjekt å være så tett på folk, og å prøve å utvikle folk og potensialet deres. Det er også et privilegium – det er de beste folka som jobber her og vi må passe på at folk ikke jobber for mye. Det er en faglig svært oppegående gjeng, de synes det er gøy å arbeide og de kunne nesten jobbet evig lenge bare fordi de liker jobben sin.