Vi markerer Verdens Miljødag 2020!

05.06.2020

Om man bygger ut ny infrastruktur, nye boligområder eller skal legge en ny vannledning, skjer dette ofte i møte med naturen – og noen ganger i konflikt med naturmangfoldet. Møt noen av de som hver dag jobber med å kartlegge naturen vår.

I dag markeres verdens miljødag av FN. I den anledning vil vi løfte frem noen av medarbeiderne våre som hver dag jobber for å bevare naturmangfoldet, vedlikeholde økosystemene våre eller som går den ekstra mila for at veg-, bygg- og infrastrukturprosjekter skal utføres på en måte som spiller sammen med naturen vi omgir oss med.

Les deres betraktninger og historier ved bildene under!

Beate Aase Heidenreich, naturforvalter i COWI

"I dag er jeg ute og kartfester store verdifulle eiketrær, strandenger, sanddyner og rike edelløvsskoger i Sandefjord, et oppdrag vi har for Miljødirektoratet. Eik er det treslaget som ha størst artsmangfold knyttet til seg, med rundt 1500 arter av sopp, insekter, moser og lav, i tillegg til fugl. Artene lever på barken og inni treet hele treets liv – også når det dør og går i oppløsning. Noen av artene som sørger for dette, er kun knyttet til eik, og lever ikke andre steder. Tenk at et eiketre kan huse så mange arter i kanskje 1000 år!

Det viktigste for meg er at folk flest får en forståelse av hva biologisk mangfold er, slik at bonden som eier dette treet forstår at det er mer enn bare vakkert, og slik at hytteeieren ikke feller treet bare fordi han vil se sjøen. Når vi som naturforvaltere kartlegger naturmangfold, bidrar vi til at kunnskapen blir offentlig tilgjengelig. Kunnskap om naturmangfold skal ligge til grunn om det er ønskelig å regulere et område.

Et eiketre kan bruke 3-500 år på å bli stort, 3-500 år på å leve og 3-500 år på å dø. Jeg ønsker at et menneske, som kun lever i 90 år skal kjenne til dette og føle på det. Vår tid her er kort, trær og elvemusling lever lenger enn oss, det fasinerer meg. Hvis du fjerner én her og én der, har vi plutselig tatt veldig mange store eiker. Langs sørlandskysten gikk mange med til seilskipsbyggingen, så det er ikke mange virkelig store igjen. Treet liker seg dessuten bare i den varme sørlige delen av landet vårt. Selv om jeg på jobb kan registrer 15 trær om dagen, synes jeg vi skal tenke at dette er og skal forbli kjerneområder for disse trærne.

Nina Værøy, seniorrådgiver limnologi (ferskvannsbiologi)

«Nylig var jeg med på et prosjekt i ei elv der vi plukket 3000 elvemuslinger som ble flyttet til et annet sted i elva på grunn av traséen til en ny vannledning. Elvemuslingen er rødlista og det er en ansvarsart for Norge. Elvemuslinger er en viktig indikator på vannkvaliteten i et vassdrag: Har du elvemusling, så har du laks og/eller ørret. For mange kan det virke som en liten ting å kjempe for, en musling, men det handler om å holde hele systemet intakt. Helheten er det viktigste.

Miljøfagene er viktig for å ivareta helheten og redusere negative effekter ved utbyggingsprosjekter. Man trenger derfor å komme inn tidligst mulig i prosjektene. man trenger å jobbe tett med ingeniører. Det beste på jobb er når man møter en prosjektleder som er villig til å høre etter når du snakker om miljø, som tar det på alvor – til vanns og til lands»

Kaj-Andreas Hanevik, naturforvalter i COWI

«Jeg er naturforvalter fordi jeg har lyst til å skjønne hvorfor naturen og landskapet ser ut som det gjør. Naturen er veldig variert, og årsakene til det er sammensatt. Hvordan funker de økologiske prosessene som gjør at noen arter vokser enkelte steder, men ikke andre?

Jeg synes det er gøy å finne nye arter og naturtyper jeg ikke har sett før. For meg er det litt som en sjekkliste: Jeg har lyst til å få sett så stor variasjon som mulig i løpet av livet mitt. Da er det helt klart mer spennende med områder som huser et stort naturmangfold.

Jeg synes særlig kulturlandskap er spennende. Tidligere slo man gress og lot dyrene beite alt man kunne, ettersom det ikke var nok arealer å plante mat på. Nå gjør vi ikke dette lenger, vi har fått kunstgjødsel og store anleggsmaskiner. Da endrer landskapet seg. I kulturlandskap, der man ikke har gjødslet, sådd og drevet industrielt, kan man finne veldig mye gøy. Der kan man finne veldig mange ulike arter på et svært lite areal».

Kristin Moldestad, hortonom i COWI

"Vi lever i en tid med mye vegutbygging, hytteutbygging og høyt arealpress. Endret arealbruk legger ekstra press på arter som allerede er sårbare. Vi vet at det blir færre av de truede plantene, men vi vet ikke hvordan det vil påvirke kretsløpet om de ikke er her. Fjerner vi alle sjeldne arter, vet vi ikke hvordan det vil påvirke insektsbestander, som igjen kan påvirke for eksempel fuglelivet. Da er det ekstra viktig å lage nye, egnede habitater for rødlistet natur".

Aksel Dvergsten, økolog og seksjonsleder for Landskap i COWI

"Jeg opptatt av å finne løsninger som ivaretar landskapet, flora og fauna på best mulig måte, og passer på at vi følger lovverket, samtidig som vi jobber aktivt for å unngå at truet natur går tapt i pressområder.

Jeg brenner for at vi ser og ivaretar naturens «underdogs» – den vanlige naturen det finnes mest av, og som vi ofte tar for gitt. De små, grønne lungene i bybildet er ett eksempel på dette. Som leder for landskapsarkitektur i Oslo, er mitt arbeid å lede de som er med på å forme det nye landskapet, både i uberørte og tett bebygde deler av vårt land.
Som økolog ser jeg store muligheter til å øke samarbeide når naturen skal tilbakeføres eller når det opprettes nye blågrønne lommer."

Karl Otto Mikkelsen, biolog og vannspesialist i COWI

"Det som opptar meg mest er å samarbeide med andre fagfelt for å kunne skape gode, tverrfaglig løsninger. I planarbeid er det viktig at vi lager gode, gjennomtenkte beslutningsgrunnlag, som gjør at beslutningstakerne kjenner til konsekvensene av eventuelle inngrep. Gjennom flerfaglig samarbeid kan vi som rådgivere arbeide for å begrense de negative konsekvensene så mye som mulig. Alle fag kan ikke alltid vinne alle kamper, men resultatet er alltid best når vi jobber i lag. En god dag på jobben er når vi I fellesskap arbeider fram gode løsninger».