Med naturen som inspirasjonskilde, hvordan forme fremtidens smartbyer?

Med dagens klimautfordringer er det viktig å tilrettelegge for et bærekraftig samfunn, hvor nye byer tilpasser seg naturen og ikke omvendt. Vi må finne nye løsninger som forenkler og forbedrer dagens utfordringer, med fremtidens teknologi som utgangspunkt.

Sollihøgda Plussby er en fremtidsrettet smartby som skal bygges på Avtjerna i Bærum. Den skal baseres på ny teknologi og bærekraftige energiløsninger. Her er det ingen veier, bygninger eller hus fra før, bare skog og mark. Vår oppgave er å bygge en helt ny by fra scratch. Hvordan kan vi ved hjelp av naturens egne systemer klare å løse de utfordringene vi står overfor i dag?

Det finnes flere aspekter ved Sollihøgda Plussby som vi COWI Try-studenter skal se nærmere på. Mitt innovasjonsteam skal se på løsninger som kan bidra til at Bærum Kommune når null-utslipps målet, og hvordan plussbyen kan ha en positiv innvirkning. Løsninger som gjør at CO2-regnskapet til byen går i null. Vi har blant annet sett på hvordan energiforbruket kan kompenseres for med lokal fornybar energiproduksjon, transport som er uavhengig av fossilt drivstoff, og CO2-nøytrale byggeplasser og materialer.

Fra å gå fra «vugge-til-grav» tankegangen, beveger vi oss nå mot en ny tilnærming kalt «vugge-til-vugge» – en prosess som transformerer avfallsprodukter til nye produkter med forbedret kvalitet. På engelsk kalles dette upcycling og er en del av sirkulærøkonomi-konseptet. En tankegang inspirert av naturen, hvor avfall ikke eksisterer og alt er ressurser. Med det i bakhodet studerer vi alternative måter å bygge på, og som tilrettelegger for rask montering, demontering og resirkulering av byggverk.

En plussby forutsetter at man finner løsninger som kan generere, lagre og distribuere energi på en smart måte. Byggene må planlegges for et minimalt energibehov, utnytte fornybare energikilder og ta i bruk mikrogrid teknologi for å få best mulig styring. Utnyttelse av det naturen har å by på er også sentralt i utbygningen. Alt fra skog til fjell kan brukes som byggematerialer, og man unngår dermed å frakte materialer over store avstander – som vil bidra positivt i CO2-regnskapet. Vann, vind, biogass og jordvarme bør også integreres i energikretsløpet, med mål om at minst mulig energi skal gå tapt.

Slik jeg ser det, er en av de største utfordringene å lagre energien frem til det er størst behov for den. Et problem som typisk oppstår i den forbindelse er overoppheting om sommeren og varmebehov om vinteren. Ta for eksempel behovet for nedkjøling av boliger og næringsbygg om sommeren. Hvordan kan vi på best mulig lagre og utnytte snøen til å kjøle ned varm sommerluft om sommeren? Snølagring er en løsning som allerede er benyttet på Oslo Lufthavn. Dette er en av løsningene vi ønsker å se nærmere på og som kan ha positiv innvirkninger på nullutslippsmålet.

Smarte byer bør gi bedre livstil og helsegevinst, hvor innbyggernes behov alltid står i sentrum. Til vanlig er jeg masterstudent i Bygg og Miljøteknikk ved NTNU, og ved siden av innovasjonsprosjektet arbeider jeg i COWIs akustikkseksjon i Oslo. Støy og dens helsepåvirkning har derfor vært et fokus for meg i arbeidet med plussbyen. Støy kan påvirke negativt på trivsel, presentasjonsevne, søvn og sosial atferd, og kan dessuten føre til stressrelaterte sykdommer. Det er derfor veldig viktig å ta hensyn til støyende kilder når man planlegger byer. Det er spennende hvordan min interesse også kan komme til nytte i årets prosjekt.

Jeg håper at nysgjerrighet og pågangsmot legger forutsetninger for gode resultater. COWI Try og innovasjonsprosjektet er en flott mulighet til å lære og bygge kompetanse utover egen studieretning. Med en godt sammensatt tverrfaglig gruppe kan vi få til utrolig mye. Den 17. august skal vi presentere idéene våre for et stort og forventningsfullt publikum. Vi er svært spente på å se hva de synes.