Veien mot et bærekraftig samfunn

Utslipp av skadelige klimagasser ligger på et rekordhøyt nivå, samtidig som økonomien og infrastrukturen i byene vokser. Hvordan kan morgendagens byer utformes for å oppnå et bærekraftig klima?

I sommer har jeg og 25 andre studenter jobbet med et innovasjonsprosjekt, hvor vi har planlagt utformingen av en helt ny by utenfor Oslo: Sollihøgda plussby. Dette skal være en framtidsrettet by som tar i bruk det nyeste innen innovative løsninger og teknologi. Mitt innovasjonteam fikk i oppgave å undersøke hvordan Sollihøgda kan bli en selvdrevet og utslippsfri by som bidrar til å nå de gjeldende målene for klimagassutslipp.

Med dagens utvikling ligger vi ikke an til å klare FNs mål om å begrense gjennomsnittlig oppvarming til 2°C, og videre utvikling vil kunne føre til irreversible konsekvenser. Det er anslått at to tredjedeler av verdens befolkning kommer til å bo i byer innen 2050, og vi er derfor avhengig av bærekraftig byutvikling. Eksisterende teknologi ligger til rette for at vi kan redusere utslippene betraktelig, men det er en lang vei å gå når det kommer til implementeringen.

Et eksempel på slik teknologi er integrering av IKT-løsninger i bygninger, strømnett og andre installasjoner som åpner for "smart" kommunikasjon dem imellom. På den måten kan blant annet strømnettet lære hvordan energibruken fordeler seg mellom byens bygninger i løpet av dagen for å bedre tilpasse energiforsyningen og dermed minimere energiutslipp.

En annen stor kilde til utslipp av drivhusgasser er transport. Det er derfor viktig at byen blir utformet på en måte som reduserer behovet for bruk av bil blant byens innbyggere. Framtreden av ny teknologi som autonome kjøretøy og bildelingssystemer åpner for å se på infrastrukturen med nye øyne. Det er imidlertid viktig at nye løsninger blir utformet med utgangspunkt i menneskene som skal bo byen.

Rundt om i verden kan man finne flere eksempler på byer hvor målet har vært å oppnå null netto klimagassutslipp. Resultatet har ofte vært forlatte byer hvor ekstreme tiltak har gått på bekostning av friheten. Slik jeg ser det bør det ikke være et mål i seg selv at klimagassutslippene for enhver pris skal gå i null, men snarere å begrense utslippene til et bærekraftig nivå naturen kan leve med. Dette må også skje ved bruk av metoder som er fullt forenelig med måten vi ønsker å leve på for at tiltakene skal være effektive på lang sikt. På denne måten vil man også kunne skape et attraktivt forbilde for andre byer i framtiden.

Arbeidet med Sollihøgda plussby har vært svært lærerikt. Mest spennende har det vært å samarbeide med folk på tvers av fagfelt og landegrenser. Det kan by på store utfordringer, men kan også være en stor fordel da man skaper diskusjon på bakgrunn av ulik tilnærming til problemet. COWI Try har har gitt meg mange gode erfaringer fra livet som rådgivende ingeniør, og jeg ser fram til å følge med på den videre utviklingen av Sollihøgda plussby i årene som kommer.