Bergens banebrytende pionérsykehus åpner dørene 

14.12.2023

På Glasblokkene ved det nye barne- og ungdomssykehuset i Bergen, har ingeniørteamet fra COWI og Helse Bergen banet vei for fremtidens sykehus. 

Da arbeidet med det Glasblokkene startet tilbake i 2007 var det med skyhøye ambisjoner: Prosjektet skulle basere seg på energiløsninger som enda ikke fantes i Norge, og det skulle bli landets første heldigitale byggeplass.

Etter mange års planlegging og bygging er Glasblokkene ferdigstilt. De siste månedene har kun driftsteknikerne sluppet til, men nylig åpnet Haukeland dørene i det nye sykehuset.

Mer lønnsomt med lokalprodusert

Arkitektonisk kjennetegnes bygget ­av – som navnet Glasblokkene tilsier – de store glassfasadene. Åpenheten skal gi utsikt, og symbolisere tillitt og åpenhet.

– At bygget, til tross for store glassflater og fasader, har fått energimerking A, er ganske imponerende, forteller VVS-ingeniør Marta Gjerdåker.

Da prosjektet gikk i gang i 2016, var energiambisjonene skyhøye. Siden den gang har det skjedd mye i samfunnet, særlig med strømprisene.

– De siste årene har lokalprodusert energi blitt mer lønnsom. Det tror jeg også utviklere og byggherrer legger merke til, sier Vidar Stokka.

Høster lærdommer fra nybrottsarbeid 

Denne typen byggeprosjekter tar lang tid. Det er krevende å anslå hvilke teknologier og energiløsninger som er mest i vinden innen et bygg står ferdig.

Mona Wika Haraldsen, varme- og ventilasjonsingeniør i Helse Bergen, har fulgt prosjektet siden start og innrømmer at det ikke bare har vært solskinnsdager på det nye sykehuset.

– Det har tatt lang tid å komme dit vi er i dag. Mange av energiløsningene opplevde utfordringer som man aldri har blitt møtt med tidligere siden det er første gang det har blitt gjort. Men, det er også det som gjør det så utrolig spennende.

Slik ser 40 prosent transparente solceller ut på nært hold. Foto: Pernille Sommer

– Å tørre å satse på innovative energiløsninger, selv om ikke alle løsninger nødvendigvis blir de mest kommersielt anvendbare, er viktig, legger ingeniør Vidar Stokka til. 

Energi fra dypet

Det nye barne- og ungdomssykehuset benytter seg blant annet av termisk energiforsyning fra grunnvarme i fjellet under bygningsmassen. En varmepumpe er koblet til 90 energibrønner som henter varme fra 250 meter dyp. Løsningen gir også kjøling på sommeren.

– Nesten hele sykehuset er forsynt med energi og varme fra brønnene, også er fjernvarme en reserveløsning for når det er veldig kaldt, sier Haraldsen.

Dette, kombinert med flere andre energisparingsinitiativer, gir det nye sykehuset et mørkegrønt energimerke A. Byggeprosjektet har fått NOK 39 millioner i støtte fra Enova gjennom prosjektet “Energieffektive nybygg”. 

Sykehuset skal ta imot alle barn, unge og fødende. I disse dager gjør de sykehusansatte seg kjent med bygget. Foto: Pernille Sommer 

Samlet har ny teknologi og løpende utvikling av prosjektet gjort at Helse Bergen har halvert det opprinnelige energimålet: fra 332 kilowattimer per kvadratmeter i året til 161 kilowattimer per kvadratmeter. 

Digitalt foregangsbygg

Glasblokkene er også ledende som digitalt foregangsprosjekt.

– Dette er det første sykehusprosjektet i landet – om ikke verden – som er fulldigitalisert. Vi har ikke brukt ett papir. Jeg leste nylig en artikkel om et sykehus som skrøt voldsomt av at de skulle ha papirfri byggeplass. Da tenkte jeg: Velkommen etter, ler Kristian Brandseth. 

Blant verdens beste digitale byggeprosjekt - Helse Bergen (helse-bergen.no)
Tett samarbeid: Prosjektteamet har utviklet seg faglig gjennom prosjektet. Fra venstre: Kristian Brandseth (Helse Bergen), Vidar Stokka (COWI), Marta Gjerdåker (COWI) og Mona Wika Haraldsen (Helse Bergen). Foto: Pernille Sommer

Marta Gjerdåker i COWI forteller at de underveis har delt mye kunnskap med andre sykehusprosjekter, blant annet Stavanger Universitetssykehus. 

– Dette var landets første virkelige digitale byggeplass. Kunden har vært modig og har stått i sine valg fra starten. De har gjort mye tøft underveis. Det er med å gjøre hele bransjen bedre.

Etterlengtet løft av kvinnehelse

Da første byggetrinn ble åpnet i 2017, mottok sykehuset Bergen kommunes arkitektur- og byformingspris. Byggets evne til å gi brukerne lys, luft og tilgang på «grønne lunger», var en følge av at nettopp pasientene var i sentrum gjennom hele design- og byggeprosessen.

Nå har Glasblokkene åpnet for barn og unge, dermed samles alt av behandling innen både psykiatri og somatikk for barn og unge på Haukeland. I tillegg forenes føde- og barselenheten ved Kvinneklinikken og enheten for nyfødte ved Barneklinikken.

Og Kvinneklinikken har kanskje gledet seg ekstra mye til å bli en del av Glasblokkene. Når de flyttet inn, flyttet de samtidig ut av et bygg som ble bygget før kvinner fikk stemmerett.

Brukerne i fokus: At sykehus er et barne- og ungdomssykehus har gitt bygget et særpreg. Foto: Pernille Sommer 

– Kvinneklinikken holdt til i et hus som ble bygd rundt 1912. Å gå fra et over 100 år gammelt bygg, til et topp moderne bygg tilpasset moderne kvinnehelse, blir et kjempeløft, stier Kristian Brandseth.

– Sånne ting gjør at det føles veldig meningsfullt å jobbe med dette prosjektet. 

Et uvanlig sykehus

Fra utsiden kan det se ut som et hvilket som helst bygg med blanke og nøytrale fasader. Det er det likevel ikke. 

Glasblokkene reiser seg – bokstav for bokstav. Foto: Pernille Sommer

For i byen med 231 regndager i året, produserer nemlig gjennomsiktige solceller i vinduene strøm. 

– Tross mange regndager, er det potensiale for solcelleteknologi i Bergen. Du må ikke ha sol for å lage solenergi, det kan være overskyet. Du får bare ikke utnyttet solcellene maksimalt, sier Vidar Stokka, elektroingeniør i COWI. 

De tekniske rommene er kledt i gjennomsiktige solceller. Foto: Pernille Sommer 

Han var byggeleder innen elektro og automasjon på prosjektet for sin tidligere arbeidsgiver, og har hatt oppfølging på byggingen av elektro gjennom sin nåværende arbeidsgiver, COWI.

Han peker opp på gangbroene som binder byggene sammen og de tekniske rommene som ligger i toppetasjene.

 – Tekniske rom på sykehus er energikrevende. Det er morsomt at energi produsert i vinduene her vil bidra til å holde de tekniske komponentene på innsiden av vinduet i gang.

Usynlig energikilde

1450 kvadratmeter av glassflatene er fylt med tynnfilmsolceller . Glasblokkene er første sykehus i Norge til å bruke teknologien. 
Vidar Stokka i COWI roser Helse Bergen for at de har turt å satse på ny teknologi i prosjektet. Foto: Pernille Sommer

I løpet av et år vil solcellene produsere rundt 36.000 kilowattimer. Det utgjør ca. én prosent av det totale energiforbruket til barnesykehuset.  

– Jo mer gjennomsiktig, desto mindre effekt. Disse solcellene er 40 prosent transparente. Allerede nå forskes det på 100 prosent transparente solceller, men de er per i dag ikke kommersielt tilgjengelige.  Foreløpig er ikke hele solcelleanlegg i drift, men vi er spente på å oppleve effekten av dette, forteller Stokka

Et viktig oppdrag

VVS-ingeniør i COWI, Marta Gjerdåker, måtte nylig bli med datteren sin på legevakten med en brukket finger. Da fikk hun kjenne på verdien og samfunnsnytten av prosjektet. 
Marta Gjerdåker, VVS-ingeniør i COWI, har fulgt prosjektet lenge. Foto: Pernille Sommer

– I en slik situasjon kjenner du virkelig på hvor sårbart et barns møte med helsevesenet er. Bygget, menneskene og omgivelsene skal fungere sammen. Da kjente jeg på hvor stor oppgave vi som jobber med sykehus har. Særlig dette bygget, som skal ta imot alle barn og unge.