Fra deponi til grønn markaportal

02.07.2020

På et område større enn Frognerparken har det over 38 år blitt deponert fem millioner tonn avfall. Nå er deponiet på Grønmo avsluttet og Oslo har fått en ny, grønn markaportal.

Grønmo var Oslo kommunes hoveddeponi for avfall i 40 år. I perioden fra 1969 til 2007 ble det deponert ca. 5 millioner tonn avfall på deponiet, over et areal på 600 hektar. Det tilsvarer et område 1,5 ganger så stort som hele Frognerparken i Oslo.

I 2007 ble deponiet nedlagt. Nå er avslutningen av deponiet markert med snorklipping og store deler av området åpnet som friområdet. Dette kan Oslo-beboere nyte godt av i sommer.

– Det er veldig morsomt å se hvordan det har blitt. Nå er området klargjort og ryddet opp, og det har blitt ganske flott. Det er en inngangsportal til marka – du kommer rett ut i Østmarka herfra. Grønmo-området har stort potensial og det blir spennende å se hvordan det utvikles videre, sier miljørådgiver i COWI, Vegard Ulland.

Han er blant de som har arbeidet for å gjøre deponiet klart for folkeinnfart. COWI har gjennomført forprosjekt og detaljprosjektering av tiltak for avslutning av Grønmo avfallsdeponi. Arbeidet har omfattet prosjektering av overvannssystemer, etablering av nye bekkeløp og etablering av dammer for å gi området en blå-grønn struktur.

Fra OL-planer til friområde

Planene for hva den gamle deponitomten skulle brukes til, har opp gjennom årene vært mange. En stund var tomta aktuell kandidat for å huse Politiets nye beredskapssenter. Og dersom Oslo vant vinter-OL i 2022, kunne skiskytteranlegget legges til Grønmo.

I veldig mange år har mange engasjert seg for hva Grønmo skulle bli i fremtiden. Nå er den midlertidige fasiten her: et friområde.

– Dette er et svært og grønt friområde i Østmarka, og det er perfekt for tur og lek. Dette har vært en diger søppeldynge, og det har vært en omfattende jobb å få det til å bli et trygt og sikkert sted som Oslos befolkning kan bruke til rekreasjon og friluftsliv, sa Arild Hermstad, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, under snorklippingen.

Nøysomt arbeid for å gjøre deponiet trygt og sikkert

I dag ligger de gamle, deponerte massene lukket under bakken. Massene produserer en energirik gass, som fraktes til Fortums fjernvarmeanlegg på Klemetsrud, og brukes til strøm- og fjernvarmeproduksjon.

Å sikre at denne prosessen går som smurt, har krevd nøye planlegging.

– For å produsere gass, må noe vann gå ned i massene, men ikke mye. Vi måtte derfor sørge for at det ikke ble for store setninger i massene vi fylte opp med. Da ville det blitt stående vann på overflaten, noe som ødelegger gassproduksjonen, forteller landskapsarkitekt Elisabeth Helland i COWI.

Landskapsarkitekter har jobbet for å skape et landskap som sikrer gode fallforhold og som hindrer at vannmengder blir stående. Områdene er tildekket med jord- og vekstmasser, som er laget av kompostert hageavfall på deponiet og deretter tilsådd.

Landskapsformasjonene reduserer infiltrasjon av vann ned i avfallet og leder vannet til overvannsgrøfter som muliggjør alternativ bruk av områdene. Alt forurenset vann blir samlet opp og renset i et oppgradert lokalt renseanlegg før dette slippes ut på det kommunale nettet.

De deponerte massene er varierte og har ulikt innhold. Det gjør at massene vil sette seg – altså synke litt – i ulikt tempo.