Gikk for gullklokka

04.06.2019

Til sammen har Karin Larsen (67) og Harald Sagen (70) jobbet i COWI i nesten 70 år. I løpet av den tiden har de vordende pensjonistene opplevd alt fra brann til den digitale revolusjonen. Hvordan har de opplevd utviklingen i bransjen?

Karin har jobbet som teknisk tegner i COWI i hele sitt yrkesaktive liv, bortsett fra tre år i bygningsavdelingen til Kværner Brug. 42 år er det blitt. Harald er ingeniør og assisterende disiplinleder, og er for øyeblikket tungt involvert i nye Oslo Storbylegevakt. Han kan skilte med 27 år i COWI.

Begge har spisskompetanse innen el-installasjoner til sykehus og helsebygg, og har blant annet jobbet med prosjekter som nye Ahus og det nye Rikshospitalet.

I sommer går de av med pensjon.

– Jeg har vært med fra den gangen vi het Rådgivende Ingeniørfirma Gunnar Paulsen (IGP) og elektroavdelingen bestod av tre personer som satt på ett rom med tusj, tegnebrett og sjablonger. Lite ante jeg at jeg én dag skulle lage digitale tegninger i 3D, sier Karin, som husker én opplevelse spesielt godt.

– Det begynte å brenne på kontoret en gang på nittitallet. Vi løp ut på gaten med serveren i armene, mens lokalet fyltes av røyk. Heldigvis reddet vi alt av dokumenter, og heldigvis har vi gode systemer for digital lagring i dag, sier hun.

Var mer nøkterne før

– Det er mye som var annerledes før. For eksempel hadde vi ikke rekvisitarom hvor du kunne forsyne seg selv, og jeg kan huske at vi måtte spørre kontorsjefen om lov til å få ny blyant, sier Harald.

– Kontorsjefen var en ganske streng dame, som inspiserte blyanten nøye, og hvis det var et par centimeter igjen, måtte du bruke den litt til. Vi var nok mer nøkterne den gangen. Det er et annet forbrukersamfunn nå.

– Vi fikk også utdelt nystrøkne, hvite frakker. Det var først og fremst for at vi ikke skulle skitne til våre egne klær, siden vi brukte mye tusj og blyant, sier han.

– Du kan tenke deg – det ble vanvittig med papirer. Kilometervis! Sånn sett var vi miljøsvin, fortsetter Karin.

– Arkitektene sendte oss tegningene sine på scalemaster, og vi sendte fra oss papirkopier til byggherrene. Hvis noe skulle endres, ble det enda flere papirer. I tillegg brukte vi masse tid på arkivrommet, hvor alle dokumenter skulle systematiseres i mapper, forteller Karin, som sier hun var glad da alt ble digitalt.

Uvant da tegningene ble digitale

– Jeg syntes det var veldig spennende da det digitale skiftet kom snikende. I begynnelsen jobbet vi både manuelt og digitalt, for det var ikke alle arkitekter som var racere på data, samtidig som vi måtte lære oss mye nytt. Jeg gikk på kurs i AutoCAD, men lærte nok det meste «på stedet», sier Karin.

Hun forteller at noe av det mest uvante var da de svære tegningene, som kanskje var mellom 1 x 0,75 meter, ble digitale.

– Dataskjermen var virkelig liten i forhold, noe som gjorde at du ble avhengig av å zoome og flytte deg rundt på tegningen for å få oversikt, sier hun.

Arbeidshverdagen ble mer effektiv

Karin og Harald ser kun fordeler ved den digitale transformasjonen. I alle fall nesten.

– Det er en enklere og raskere måte å jobbe på. Før måtte vi tegne alle el-installasjonene for hånd, og vi hadde sekretærer som hjalp oss med anbudsskriving. Nå gjør jo ingeniørene nesten alt selv, og det meste skjer i BIM. Det har effektivisert arbeidshverdagen vår, og gjort at byggeprosjekter som tok et par år for tjue år siden, i dag bare tar noen måneder, sier Harald.

– Digitale 3D-modeller har også gitt oss en bedre visuell forståelse for rommene vi jobber med, hvor alle fagområder er representert. Vi sitter ikke lenger på hver vår tue, noe som gir oss et bedre helhetsinntrykk av prosjektene. Vi får mer kontroll, og det blir lettere å planlegge, sier han.

– Tidligere var det tungvint å gjøre endringer, fordi alt skjedde på papirtegninger. Nå er det en selvfølge at vi fikser dette med noen tastetrykk, legger han til.

Høyere krav

Med det digitale skiftet kom det imidlertid høyere krav til leveranser, ifølge Karin og Harald.

– Digitale verktøy har gjort oss mer effektive, samtidig som vi har dårligere tid enn noen gang. Det var et roligere tempo i «gamle dager», til tross for at prosjektene tok lenger tid. Dette er et paradoks, og jeg tror noe av forklaringen ligger i forventningen om at alt skal gå så fort nå, blant annet på grunn av gode digitale hjelpemidler, sier Karin.

– Men først og fremst har det vært gøy å være med på utviklingen. Jeg synes jobben min er like givende som for 40 år siden, sier hun.

– Jeg tror de unge i dag kjenner på mer stress og tøffere krav enn det vi gjorde som ferskinger i bransjen, supplerer Harald.

– I tillegg har det kommet flere omfattende systemer for kvalitetskontroll, spesielt med BIM. Det er stort sett veldig positivt, fordi det blir enklere å få oversikt og oppdage feil, men økt kontroll er så klart en tilleggsdimensjon du er nødt til å forholde deg til, sier han.

Samarbeider tettere med andre fagmiljøer

Utover det digitale, trekker de frem tverrfaglig samarbeid, større rådgivningsmiljøer og spesialisering som andre utviklingstrekk i bransjen.

– Det har vært en utvikling fra mindre, enfaglige rådgivingsselskaper til store, tverrfagelige miljøer og organisasjoner, noe som også er tilfelle for COWI – på grunn av fusjoner, økt konkurranse og behovet for større fagmiljøer. Dette har gjort oss mer slagkraftige, fordi vi kan tilby spisskompetanse innen et bredt spekter av fagområder, sier Harald.

– Vi har også fått flere fagspesialister i elektroavdelingen. Det henger sammen med at oppdragene er blitt mer komplekse, slik at vi trenger mer sammensatt kompetanse. Oppdragsgivere har for eksempel behov for at vi lager avanserte installasjoner til nødstrømsystemer, belysningsanlegg, brannalarmsystemer og adgangskontroll, for å nevne noe, sier han.

– Men det viktigste utviklingstrekket er kanskje relatert til tverrfaglig samarbeid. Før satt vi i større grad på egne kontorer, i vår egen «elektro-boble», og hadde ikke den samme interaksjonen med andre fagområder som nå. Vi dro i stedet på besøk til hverandre, sier Harald.

– Etter hvert har vi fått et stort rådgivningsmiljø i COWI, og det er blitt en trend, særlig i større prosjekter, at ulike fagområder samlokaliseres hos oppdragsgiver. Dette har gjort underverker for det tverrfaglige samarbeidet. Ikke minst har BIM bidratt positivt, sier han.

– Samtidig resulterer samlokaliseringen i mer utleie. Det betyr at det er viktigere enn noen gang å bevare det gode miljøet internt, legger Karin til.

Overtalt til å fortsette

Harald har jobbet i rådgiverbransjen siden 1973, og er blitt overtalt til å utsette pensjonisttilværelsen en rekke ganger. Olav Haga, seksjonsleder i COWIs elektroavdeling, er godt fornøyd med det.

– Etter alle disse årene sitter Harald på unik kompetanse, som han overfører til den yngre generasjonen. Han er helt sentral i prosjektet med nye Oslo Storbyelgevakt. Derfor er jeg veldig fornøyd med å ha klart å overtale ham til å bli en stund ekstra, sier han.

– Nå ser det ut som at pensjonistlivet er rett rundt hjørnet, men jeg har spurt om han er interessert i å jobbe litt på timebasis som konsulent, sier Olav, som også er Karins leder.

– Både Harald og Karin har klart å holde seg oppdatert. De har hatt en imponerende endringsvilje, og gått løs på nye oppgaver med nysgjerrighet. Kursing spiller en rolle, men en positiv holdning, og det å få bryne seg på utfordrende prosjekter, er vel så viktig. En generøs innstilling til deling av kunnskap må også trekkes frem, sier han.

– Vi kan lære mye av dette, og hvis neste generasjon klarer å være like omstillingsdyktige, vil vi lykkes med endringer i fremtiden – og bevare verdifull arbeidskraft, sier han.

– «Cruiser» ut på riktig tidspunkt

Karin forteller at hun aldri har vurdert å bytte jobb.

– Jeg tror det er fordi jeg har fått oppleve mye spennende – alt fra å være en gründerbedrift til det digitale skiftet. Dessuten har vi et fantastisk arbeidsmiljø, sier hun.