Kraftnettentusiastene Ole-Anders Storli og Martin Kleven er på utkikk etter flere som vil bidra til å fornye og forbedre Norges kraftnett. Foto: COWI

De jobber for å forbedre Norges krafthjerter

17.01.2023

COWI-ingeniørene Martin Kleven og Ole-Anders Storli er med på å bygge opp en voksende kraftnettavdeling i Norge. – Det er ikke lenger bare et spørsmål om å tilby strøm, men å tilby bærekraftig og pålitelig energi, sier Kleven.

Det er mye som skal elektrifiseres i tiden som kommer: Industri, bilparken, oljeplattformer fly og anleggsplasser. Men hva gjør vi når kapasiteten i strømnettet vårt er sprengt?

Da må vi bygge ut mer og ruste opp det vi har, noe kraftnettavdelingen i COWI er smertelig, eventuelt gledelig, klar over.

Martin og Ole Anders vil spille en viktig rolle i utviklingen utbygging av kraftnett i Norge. Og de trenger flere kloke hoder med på laget. Raskt.

– Byggeplassen vår er hele Norge og vi jobber gjerne med prosjekter som er mellom 50 og 100 km lange. Noen vil hevde at vi raserer norsk natur, men jeg ser ikke slik i det hele tatt. Kraftnett er en integrert del av det norske landskapet og vi moderne mennesker greier oss ikke uten kraften vår, sier Martin Kleven, fagleder for linjeprosjektering i COWI.

Vil du jobbe med Martin og Ole Anders med å utvikle Norges kraftnett?

> Se ledige stillinger i COWI her.

Han og kollega Ole-Anders Storli har begge kommet fra rådgivningsselskapet Jøsok til COWI, og har blant annet startet opp arbeidet med en stor rammeavtale med Statnett som omhandler både utbygging og utbedring av kraftnettet.

– Lyse Lnett hevder at vi må bygge ut like mye nett de neste 15 årene som vi har gjort i de 100 siste. Når vi skal skalere ned fossil kraft samtidig, må vi bygge ut i massiv skala. Jeg jobber mye med transformatorstasjonene, så vi kan si at Martin jobber med blodårene som fordeler kraften utover i landet mens jeg jobber med hjertene som pumper og fordeler kraften utover i landet.

Kraftnettmiljøet i COWI er spredd utover landet og kollegaene befinner seg blant annet i Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo.

– For tre år siden var vi tre ansatte i COWI på kraftnett, når er vi blitt en god gjeng på nærmere 20 stykker og vi ansetter stadig flere for å bygge solide team rundt våre kraftnettprosjekter. Dette er et samfunnsbyggende stykke arbeid som vi går inn i med den største iver, forteller prosjektsjef Ingrid Gabrielsen Klokk i COWI.

Kraft verdsatt høyere

Statnett har regnet ut at deler av Norge kan lide av et kraftunderskudd allerede i 2027. Norge trenger dermed flere som kan jobbe med kraftnett.

Martin forteller om at å arbeide i en kraftnettavdeling i vekst var noe av det som tiltrakk han til å begynne i COWI.

– Det å være en del av oppstartsfasen og bygge noe nytt fra grunnen er utrolig spennende, sier Kleven.

– COWIs strategi er klar på prosjekter vi ønsker å prioritere og en del av dette er å påta seg prosjekter som dytter verden i en bærekraftig retning. Det er ikke lenger bare et spørsmål om å tilby strøm, men å tilby bærekraftig og pålitelig energi, legger han til.

Ole-Anders beskriver at mulighetene til å bygge samfunnet igjennom utbygging av kraftnett nå er større enn før, fordi vi verdsetter kraften høyere.

– Om vi vil det eller ikke så har vi EU som primus motor i energipolitikken, og mye mer av teknologien vi har tilgjengelig i dag blir plutselig mer aktuell og mer lønnsom fordi verdien på kraften vår har økt. Vi har knyttet oss tettere til kraftnettet i Europa og våknet opp og sett at den har blitt dyrere. Det har samtidig gjort det mer lønnsomt å investere i kraftnettet, så det er fordeler og ulemper her, sier Storli.

Enorme investeringer

Statnett har store planer om investeringer i det norske strømnettet, og har tidligere varslet investeringer på 60–100 milliarder kroner frem mot 2030. Siden har de økt de planlagte investeringene til 100–150 milliarder for de neste ti årene.

– Det er mange gode grunner til å investere i kraftnettet, selvfølgelig når det gjelder kapasitet, men også energisikkerhet i de urolige tidene vi befinner oss i. Det er viktig at vi er med å bidra til at vi får de samfunnsøkonomisk gode prosjektene som er med på å øke velferden og tryggheten vår, sier Kleven.

– Vi ser også store variasjoner innenlands, og en utbygging og utbedring av kraftnettet vil kunne redusere denne volatiliteten i priser mellom forskjellige landsdeler. Da får vi mer likhet og stabile forhold for industrien rundt, og vi kan supplere med lokal kraftproduksjon der det er ekstra behov, sier Storli.

Han forklarer også at det det vil være relevant å utforske mulighetene for lokal kraftproduksjon for å lette belastningen på strømnettet og begrense nødvendigheten av nettutbygging.

Et av tiltakene kan være å fremme lokal kraftproduksjon i nærheten av sluttbrukeren, hvor sol- og vindenergi i kombinasjon med stabil grunnkraft, som vannkraft, kan være aktuelt.

Etterslep på vedlikehold

Det har skjedd mye med elektrisiteten i Norge siden den først ble brukt til belysning i Fredrikstad i 1877, for rundt 150 år siden. På tross av elektrisitetens lange historie, er det ikke så mange som jobber med kraftnett i Norge i dag, ifølge Martin.

– Man støter gjerne på mange av de samme folka på nytt og på nytt. Kraftnett er infrastruktur som er litt glemt, og man har i det hele tatt investert relativt lite i nettet de siste 35 årene. I tillegg til behovet for omfattende utbygging av nytt nett for å møte fremtidige behov, er det et betydelig stort etterslep på et aldrende nett som trenger å fornyes, både når det gjelder kraftledninger og transformatorstasjoner. Det blir behov for flere ingeniører i denne omstillingen, og vi håper å få flere med oss på laget vårt, sier han.