Ferskvanns- og felenørden

Karl Otto Mikkelsen (52)
Kontorsted: Haugesund
Ferskvannsøkolog og felebygger

I naturen henger alt sammen: Der renser vannet seg selv ved hjelp av økologiske, naturlige prosesser. Men hvis de økologiske prosessene i vannet blir svekket, kan det gå ut over den naturlige selvrensningsevnen.

Utslipp, for eksempel av kloakk, vil virke forurensende i ei elv. Men hvis elva har en velfungerende økologisk dynamikk og stoffomsetning, kan den selv håndtere en del belastning. Du har organismer som bryter ned bakterier og virus, planter som binder næringssalter og fysisk-kjemiske prosesser fører til at partikler etter hvert felles ut. Dette er kjempeviktige prosesser som er helt grunnleggende for at vi får rent drikkevann.

Jeg reiser mye og jobber over hele landet. Når jeg kartlegger vassdrag er det biologien som er mitt hovedfokus. Dyre- og plantelivet gir ofte en god indikasjon på helsetilstanden i et vassdrag, og når du kjenner sammensetningen av plante- og dyrelivet kan du allerede lese mye av tilstanden i elva.

Hvis du utelukkende finner dyr eller planter som tåler masse juling, er det et dårlig tegn. Fåbørstemark er ei artsgruppe du skal følge med på. Noen arter i denne familien tåler fryktelig mye forurensning og hvis de lever i ganske forurenset vann kan det bli veldig mange av dem.

På den andre sida har du de mer kresne artene. Det er typisk elvemusling, edelkreps og for så vidt arter som laks og aure. Finnes disse, har du trolig med ei sunn elv å gjøre. Hvorfor elvemuslingen er så viktig? Juridisk sett er svaret at Norge har en stor del av den europeiske bestanden. Det er en ansvarsart for Norge. I tillegg er elvemuslingen et kjempeeffektivt renseanlegg. En bestand elvemusling renser vannet helt fantastisk. Og rent vann er i alles interesse.

Jeg opplever at gehøret for økologi som fag er bra til stede i samfunnet. Jeg føler at jeg har mulighet til å påvirke gjennom jobben min. For eksempel er det ganske mange oppdrag som innebærer å sikre elver og bekker mot flom og erosjon. Det er et tiltak som gjør at man raskt risikerer å miste fysisk og biologisk dynamikk og variasjon. Da er det viktig å huske at bekker og elver tåler flom helt utmerket, det har de alltid gjort. Elver trenger faktisk både flom og erosjon. Det er konstruksjonene våre som er sårbare. Da må man spørre seg selv om man kan unngå å sette konstruksjoner i flomsonen, eventuelt om man kan sikre selve konstruksjonene fremfor hele vassdraget. Svaret på dette er ofte ja.

Men det er ikke nødvendigvis alltid riktig at mitt fag skal være det styrende. I en planprosess er det viktig at man får frem ulike interesser i et balansert beslutningsgrunnlag. Miljø og natur er en del av helhetsbildet. Noen plangrep vil ødelegge natur, men da må de som skal ta beslutningene være klar over konsekvensene, og også nytten. Leveransene våre er ofte grunnlag for politiske beslutninger og da er det kjempeviktig at vi får fram både kostnader og nytte.

Jeg jobber mye med vegplanleggere, VA-ingeniører, landskapsarkitekter og arealplanleggere. Det er fryktelig interessant å jobbe tverrfaglig. Jeg får utvikla et sidesyn som gjør meg bedre i mitt fag etter hvert som jeg får innsikt i de andre fagene.

Bunndyr, plankton, fisk og vannplanter er sentrale i karakterisering av miljøtilstanden i ferskvann. Når jeg skal ut i felt har jeg typisk med ulike typer utstyr for å finne og undersøke de ulike artene. Ofte har jeg med garn til fiskeundersøkelser, elektrisk fiskeapparat, en vannhåv, vannkikkert og kasterive. Elektrisk fiske gjør at vi skånsomt kan bedøve fisk for et kort tidsrom, så vi kan plukke de opp, undersøke dem og slippe dem ut igjen. Slik sett er det en lite invasiv metode som samtidig gir oss mye kunnskap. I tillegg har vi laboratorium hos oss i Haugesund der vi gjør bunndyrundersøkelser og fiskeundersøkelser.

Jeg har også en praktisk aktivitet som balanserer med det teoretiske ved COWI-jobben. Jeg bygger strykeinstrumenter – fioliner og celloer. Det er mer en livsstil enn en hobby. Jeg spiller fiolin selv, og hadde alltid en idé om hva jeg ønsket meg fra et instrument. Samtidig hadde jeg et ønske om å forstå hvordan en fiolin virker og hva som avgjør om den blir bra eller dårlig. Jeg begynte å bygge instrumenter selv for lenge siden, mest av nysgjerrighet. Instrumentbyggeriet er en ganske myteomspunnet del av europeisk kulturhistorie. Det er tuftet på lange tradisjoner. Det krever likevel kreativitet og et åpent sinn. Jeg er trolig den eneste i COWI som bruker pergament på fast basis.

De siste årene har byggeaktiviteten vært ganske høy, men jeg har sagt til meg selv at jeg ikke skal knytte stress til aktiviteten. Det skal bare være gøy, et overskuddsarbeid.

Fiolinbygging tar lang tid. Og jo nærmere du kommer sluttfasen, jo senere går det. Nylig laget jeg en fiolin som jeg ikke ønsker å selge. En virkelig god fiolin gjør akkurat det jeg vil at den skal gjøre – på godt og vondt. En god fiolin kan være ganske irritabel. Den liker ikke feilskjær. Da sparker den tilbake. Hvis jeg spiller dårlig, blir det fryktelig tydelig, og hvis jeg spiller godt responderer den fantastisk. Det er som forskjellen mellom en liten Opel Corsa og en blodtrimma sportsbil. En liten bybil er nok enklere å kjøre, men du rår over mye mer kraft og fart bak rattet på en Aston Martin.

De fleste går til Mellom-Europas alper for å finne materialer til instrumenter – såkalt klangtre. Men vi er noen ivrige instrumentbyggere her i landet som jakter på bra tre her i Norge. Da kommer naturkunnskapen til sin rett – kunnskap om biogeografi, berggrunn, topografi og vegetasjon. Sammen med noen gitarbyggere har jeg funnet ting som er minst like bra som tre fra kontinentet.

Men det tar masse tid og er i alle fall ikke billigere enn å handle fra alpene, og man finner sjelden mer enn ett bra tre om gangen. Det viktige er at treet må ha vokst seint. Samtidig må det ha vokst i lang tid for å bli stort nok, som regel 250 år eller mer. Også må det være uten skader og kvister. Den må heller ikke være vridd, ha ovalt stammetverrsnitt eller råte i midten, og det må ha lite harpiks. Når alle disse egenskapene skal være på plass, begynner jakta å bli skikkelig vanskelig.

Vi reiser rundt i skogen og jakter på perfekte trær. Og innimellom finner vi gullkorn!

Hva kan du mye om som andre kan lite om?
Felebygging. Og ferskvannsbiologi da.

Hva er din favoritthurtigtast?
Jeg har ingen favoritter. Det må i så fall være avknappen. Det er fint å kunne skru av PCen.

Hva fikk du ofte høre at du var god på som barn/ungdom?
Jeg var visstnok tålmodig, men det stemmer ikke lenger. Jeg var nevenyttig, det er jeg fortsatt.

Hvilke akronymer eller forkortelser bruker du oftest?
Kommer ikke på noen faktisk.

Setter du ofte av helga for å dyrke hobbyen din?
Ja, men det kan variere. Liker godt ei økt i verkstedet – eller en tur på sjøen eller en topptur. Men jeg liker å ha helg og at det skal være noe annet enn de andre dagene.

Hvor mye tid bruker du på nørdinga di?
Jeg bruker nok en del tid på det. Kanskje ikke på en måte som materialiserer seg fysisk, men jeg tenker veldig mye på arbeidet mitt. Jeg kan gruble på hvordan jeg skal løse utfordringer i et prosjekt, og prøver å komme frem til nye perspektiver og nye måter å tenke på.

Tunnelsyn eller multitasker?
I jobben min er jeg veldig bevisst på om jeg har tunnelsyn eller ikke. Noen ganger må man ha det, mens det andre ganger kan være til hinder for prosjektet som helhet. Hvis jeg jobber i et prosjekt der jeg kun tenker på biologi, må jeg være bevisst på det. Jeg er ikke multitasker, men jeg har et velutvikla sidesyn. Når du jobber i et firma som COWI, jobber ofte mange fag sammen for å komme frem til gode løsninger. Mitt fag er biologi, men jeg har ansvar for å kommunisere mitt fag til andre og samtidig også forstå andre fag. Det tverrfaglige er kjempekjekt. Jeg vil diskutere løsninger med andre fag og det er det som gjør det så kjekt å jobbe her.