bærekraftig byutvikling krever trafikkløsninger – både over og under bakken

Behovet for bærekraftig byutvikling som gavner menneskene, økonomien og miljøet, er større enn noensinne. Ved å forstå verdien av grønne byrom kan vi unngå å kortslutte utviklingen av byene våre. Slik gjør vi det. 

Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer. Det har blitt anslått at befolkningsveksten de neste tretti årene vil kreve bærekraftig byplanlegging og bygging av nye byområder for å romme tre milliarder mennesker.

Eksplosiv befolkningsvekst vil blant annet skape utfordringer med å begrense kødannelse, noe som koster samfunnet milliarder, og skape en infrastruktur som muliggjør mobilitet og gir adgang til grønne byrom for alle innbyggere.

Disse utfordringene krever langsiktige, sammenhengende infrastrukturløsninger som sørger for mer enn å sikre god flyt i trafikken. Løsningene må analysere klimaendringer og muliggjøre byutvikling som fremmer byboernes helse og velferd i møtet med økt befolkningspress. Og dette må de klare på en økonomisk ansvarlig måte.

Skap rom for bilene – under bakken

Mange storbyer har allerede tatt tak i disse utfordringene og investert i nye, innbydende byrom.

For eksempel har Madrid fullført et stort infrastrukturprosjekt, Madrid Rio M30, som har forvandlet et slitt og svært trafikkert byområde langs elven til en familievennlig park. Den tidligere intense trafikken har blitt flyttet under bakken, i 43 kilometer med tunneler. Dessuten har det blitt bygd flere metrolinjer for å avlaste den tette trafikken i byen. I Madrid, som i flere andre byer, har det blitt mulig å flytte personer over på andre trafikkformer, uten å eliminere biltrafikken.

I Oslo har den sørlige ringvegen blitt lagt i tunnel under Bjørvika, og dette skaper et rekreasjonsområde langs havnekanten. Dette har skapt en unik forbindelse mellom byen og vannet, til manges glede.

I Stockholm har man likeledes lagt den nye nordlige ringvegen under bakken, og det har skapt et rekreasjonsområde nord for ringvegen, med en forbindelse til byen sør for ringvegen. Förbifart Stockholm omdirigerer i dag trafikk vest for byen i mer enn 20 kilometer med tunneler, og den kommende Östlig förbindelse-tunnelen vil understøtte mobilitet i den svenske hovedstaden ytterligere. 

Felles for disse prosjektene er erkjennelsen av at investering i tunneler – og innføring av brukerbetaling for å få igjen investeringen – har forbedret trafikkforholdene og skapt noen fantastisk attraktive parker og byrom hvor personer kan møtes ute i friluft.

Tunneler har forbedret trafikkforholdene og skapt noen fantastisk attraktive parker og byrom hvor mennesker kan møtes ute i friluft.
Tommy Olsen Prosjeksjef, COWI

Byutvikling: ER DET VERDT INVESTERINGEN?

Også i København skyter byutviklingen fart, med Metro Cityringen, som fører til 17 nye metrostasjoner og byrom, en ny København–Ringsted-bane og byggingen av Nordhavnsvejen med den etterfølgende forlengelsen av Nordhavnstunnelen til Nordhavn. Disse viktige infrastrukturprosjektene skaper en bedre ramme for mobilitet samt nye og spennende byrom.

Men arbeidet med bærekraftig byutvikling blir møtt av hindringer i byer over hele verden. En stor utfordring er at investering i grønne lunger sjelden er økonomisk lønnsomt ifølge tradisjonelle samfunnsøkonomiske modeller. Dette er spesielt sant når rom skapes ved bygging av trafikktunneler; dette ses stadig oftere som den mest effektive måten å skape albuerom for innbyggerne på etter hvert som flere og flere flytter inn til byene.

I en tid hvor det er intens kamp om offentlige midler, politisk motstand mot brukerbetaling i noen land og toppmoderne kost-nytte-analyser, er vår erfaring at store investeringer i grønn byutvikling ofte er dødfødt allerede før det settes i gang.

Det relevante spørsmålet er: Hvilken verdi kan vi sette på grønne rom? Har byboere som trener i parker og andre grøntområder, færre helseproblemer, og er de i så måte en mindre belastning for helsesystemet? Blir menneskenes ve og vel forbedret ved å bytte ut grå betong med mer estetisk behagelige arealer? Vil barn leke oftere med andre barn i parkene i stedet for å sitte hjemme alene med elektroniske enheter? Har dette en samfunnsøkonomisk verdi?

Det er mange spørsmål, men svært få svar, rett og slett fordi det mangler forskning og verktøy på dette feltet. Når det gjelder de blå elementene i en by, for eksempel investering i klimatilpasning, ser vi at aksepten øker fordi investeringen sammenholdes med de enorme summene som forsikringsselskaper vil måtte betale ut for flomskade og andre ødeleggende konsekvenser av klimaendringer.

Risikoen er at samfunnets investeringer ikke høster fordelene av grønn infrastruktur fordi den økonomiske analysemetoden er ufullstendig.  
Michael Knørr Skov Vice President, COWI
Med mangel på analysemetoder innen byutvikling er det vanskelig å forsyne politikerne med tilstrekkelig dokumentasjon om kostnadene og fordelene ved å investere i tunneler som gir rom for grønn infrastruktur. Risikoen er at samfunnets investeringer ikke høster fordelene fordi den økonomiske analysemetoden er ufullstendig.

Det handler om innbyggernes ve og vel

Bærekraftige løsninger må omfatte økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Det er mulig å oppnå bærekraftig byutvikling som både skaper verdifulle grønne rom og reduserer kødannelse, og som sørger for nedbørs- og flomsikring som del av klimatilpasningen. Det er slik vi kan legge frem et godt beslutningsgrunnlag for politikerne som styrer utviklingen av byer over hele verden.

Byer treffer allerede viktige og trinnvise tiltak i denne retningen, men kontinuerlig gjennomføring av disse investeringene krever langsiktig tenkning, tilpasning av alle former for trafikk – både nåværende og fremtidige – og hensyn til innbyggernes ønsker om levende og attraktive bymiljøer.

Ta kontakt

Michael Knørr Skov
Vice President
Urban Planning and Transport, Denmark

Tel: +45 21194402

Ta kontakt

Tommy Olsen
Project Director
Tunnels and Underground Infrastructure, Denmark

Tel: +45 28431017

Møt Michael Knørr Skov

Jeg er sivilingeniør i by- og trafikkplanlegging med fokus på kødannelse og mobilitet.  

Kødannelse på vegene er et økende problem i de fleste land, og for å styrke beslutningstakingen på dette området deltok jeg i utviklingen av en metode for å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikkorker og tidsforsinkelser. Metoden er et kraftig verktøy for analyser av kødannelse på hovedvegnett, i korridorer og i vegkryss.

Jeg er lidenskapelig opptatt av den fysiske utviklingen av samfunnet vårt, og av å bidra til velfunderte, bærekraftige beslutninger for å skape mobilitet, sterk infrastruktur og levende byer. 

Møt tommy olsen

Jeg har bakgrunn fra geo- og byggeteknikk.  

Prosjekterings- og byggefasen er der hvor ideer og design vekkes til live i den virkelige verden, til fordel for samfunnet. Prosjektledelse kombinerer ingeniørteknikk med ledelse, prosjektutvikling, mennesker og økonomi. Dette, og omsetting av oppdragsgivernes behov til klare mål og en retning for prosjeteringsteamet er det som driver meg.  

Geoteknisk design er én av de mest komplekse og utfordrende ingeniørdisiplinene, og det gir store muligheter for en spennende, internasjonal karriere. Jeg har arbeidet på prosjekter i Skandinavia, Storbriannia, Irland, Tyskland, Frankrike, Hellas, Tyrkia, Qatar, Kina og Sør-Korea.