Et liv i kø: Hvordan fikser vi trafikken?

03.04.2020

Bilbruk i byer byr på både miljø- og plassproblemer. Samfunnsøkonom Øystein Berge i COWI tror at privatbilismen i byene vil forsvinne på sikt.

– Dette er forskningen ganske sikre på. Vi klarer å løse all dagens rushtrafikk med kun ti prosent av bilene, sier Berge.

I møtet med det grønne skiftet står det klart at vi ikke kan fortsette som før. Transport er en versting når det kommer til klimagassutslipp og miljøskader, og veitrafikk er den største synderen med over halvparten av utslippene fra transportsektoren, og 17 % av de totale klimagassutslippene i Norge. I tillegg er det store problemer med plassbruken til biler i byer.

Øystein Berge mener fremtidens teknologi og selvkjørende biler er deler av løsningen, samtidig som han mener at vi må finne andre løsninger enn å bygge flere veier i fremtiden.

– All forskning på trafikkfeltet viser at hvis du bygger flere veier, så kommer det flere biler til, og du får akkurat samme køproblematikk som du hadde fra før. Det går altså ikke an å bygge seg ut av køproblematikk ved å bygge veier.

Kaos med robot-taxi

I 2019 lanserte COWI Oslo-studien på oppdrag fra Ruter hvor man analyserte betydningen av teknologiske trender for fremtidens mobilitet i Oslo og Akershus (nå Viken). I rapporten ble det simulert ulike framtidsscenarier der all privatbilisme i Osloregionen har blitt erstattet av selvkjørende biler som tjeneste – mobility as a service. Eller "robot-taxi", om du vil.

– Vi fant ut at vi potensielt kan fjerne 90 prosent av bilene. Det er fordi disse bilene betjener mange flere mennesker enn dagens biler, som bare betjener 1,14 i snitt. Hvis vi får redusert trafikken, får vi også redusert lokal luftforurensing. Vi kan da også bygge ned veikapasiteten vår og frigjøre den til sykkelbruk, gangbruk, trær og andre ting som er mye hyggeligere, fortsetter Berge.

Det er også økonomisk gunstig å dele kostnadene knyttet til bilbruk. Likevel er ikke denne typen løsninger uten problemer. Selv om det totale antallet biler går ned, kan trafikken på veiene gå opp.

– Hvis alle de som reiser buss og trikk hadde gått over til autonome kjøretøy – da ser vi en dobling av trafikken og mest sannsynlig fullstendig kaos og sammenbrudd.

La meg leve (mobilt)

Ruter står alene for halvparten av kollektivreiser som blir utført i Norge. De ønsker å skape noe de kaller bærekraftig bevegelsesfrihet – altså at folk skal kunne leve de livene de vil der de vil, uten at transport skal være til hinder for det.

– Vi jobber med dette på ulike måter. Vi jobber med aldersvennlig transport i Oslo, og vi jobber med aktivitetstransport for å transportere hjem barn på en måte som gjør at foreldre ikke behøver å bruke bilen. Vi ser på hvordan vi kan integrere sparkesykler og annen mikromobilitet også. Selvkjøring er også en viktig del av hva vi jobber med og en viktig komponent i fremtidens transportsystem, sier Endre Angelvik, direktør for mobilitetstjenester i Ruter.

Per i dag kjører Ruter to busslinjer med selvkjørende minibusser - én på Akershusstranda og én på Ormøya og Malmøya. Men hva er det egentlig som er så bra med at bussene blir selvkjørende?

– Det gir oss veldig mange spennende muligheter for å bruke mindre kjøretøy, kunne kjøre oftere, kunne kjøre flere steder som vi ikke kan kjøre i dag, og klare å kjøre folk fra der de er, til dit de skal. Og kanskje til og med klare å skape så gode tjenester at folk ikke alltid trenger å bruke eller kanskje til og med eie sin egen bil.

Ruter har dessuten planer for integreringen av transportløsningene sine i fremtiden og håper at de vil gjøre folk mindre avhengige av privatbilisme.

– Det vi prøver å jobbe med er å se om kan vi sette sammen kollektivtrafikk, sykkeltjenester, mikromobilitet, delebilløsninger, eventuelt leiebil og taxitjenester, til én samlet pakke til kundene. Da vil kundene oppleve et reelt alternativ til å eie sin egen bil. Vi ser at privatbilisme synker andre steder i verden der folk har kommet lenger med denne typen løsninger, sier Angelvik.

Bilforhandler på to hjul

Det er ikke bare Ruter som er på utkikk etter nye transportmodeller i dag. Norges største bilselskap, Møller Mobility Group, har også begynt å tenke annerledes.

– Vår tradisjonelle kjerne er å lage importere, finansiere, selge og drive service på bil. Og så er det to nye initiativer vi har: Et bildelingsselskap som heter Hyre, og en mikromobilitetsaktør som heter Urban Infrastructure partner, forklarer Ane Furu, ansvarlig for nye mobilitetstjenester i Møller Mobility Group.

Urban Infrastructure Partner er bedriften som blant annet står bak bysyklene både i Oslo, Bergen og Trondheim, og Hyre er ett av flere bildelingsselskaper som har dukket opp i løpet av de siste årene. Men sykler og delebiler kan ikke løse alt selv. For å virkelig gjøre en endring mener Ane Furu at byen og aktørene som tilbyr transport må samarbeide.

– Jeg mener man er avhengig av et effektivt samarbeid mellom byen og de aktørene som tilbyr transport for å skape de beste løsningene. Det kan man gjøre best ved å dele data og få et objektivt grunnlag for hvilken transport man satser på hvor. Dette gjør at man kan ta smartere valg med tanke på hvor man bygger ut vei, sykkelvei, gange, osv.

– Eksempelvis så deler Oslo bysykkel sine data åpent om hvor folk sykler. Her ser vi at der folk sykler nødvendigvis ikke sammenfaller med hvor kommunen har bygd ut sykkelveier. Hadde man brukt de dataene aktivt i forkant kunne man kanskje brukt de midlene mer effektivt.