Energiløsningene som kan redde byggsektorens klimamål

17.04.2018 / Christian Olsen Rendall

Elbiler og internett kan spille en viktig rolle for hvordan vi skal nå EU-direktivets mål om kun å bygge nesten-nullenergibygg fra 2020.

Om lag 40 prosent av energiforbruket vårt kommer fra bygningene våre. Derfor krever EUs bygningsenergidirektiv at alle nybygg skal være nesten-nullenergibygg fra 2020. Det er bare to år til, og klokka tikker.

Hvis vi tar Norge som eksempel, må vi redusere energiforbruket med 50–75 % i forhold til dagens nivå, avhengig av bygningstype og egen energiproduksjon, hvis vi skal nå null-målet innen 2020.

Samtidig vet vi at Norge er blant de europeiske landene med strengest energikrav og forskrifter til bygninger, sammen med Sverige, Danmark og Nederland. Med dette i bakhodet begynner vi iallfall å få det travelt.

Heldigvis skjer det mye på teknologi- og energifronten som kan hjelpe oss mot målet.

Dette er noen av trendene som vil påvirke oss i årene som kommer, og som kan spille en vesentlig rolle i jakten på nullvisjonen.

1. VEHICLE to GRID: ELBILER SOM ENERGILAGRINGSPUNKT

Økt urbanisering har ført til en mengde nye utviklings- og utbyggingsprosjekter. Med disse følger et stort uforløst potensial – i parkeringskjellerne.

Noen av Oslos nye byutviklingsprosjekter legger opp til inntil 500 parkeringsplasser for elbiler. Vi vet at alle biler er parkert ca. 95 % av tiden. Med vehicle to grid-teknologi (V2G) kan elbilene lagre energi. På denne måten kan smartnettet "låne" energi fra bilen din når den ikke er i bruk, for så å fordele energien via smartnett.

På en smart ladestasjon kan du varsle om at du ikke trenger bilen ferdig ladet før om fire timer. I mellomtiden kan bilen din brukes som energilager for nærliggende bygninger som er koblet til smartnettet, samt at den kan fordele energien den allerede har lagret når forbrukstoppene står på.

Bilindustrien melder om at blant annet Toyota, Nissan og flere japanske bilselskaper ser mye på V2G-teknologi om dagen. Teknologien er på vei, og eksperter sier den kan være tilgjengelig for privatpersoner innen fem år. Samtidig krever teknologien standardisering knyttet til personvern og eierskap.

For hvem eier batteriet i bilen din hvis noen skaper verdier på at du deler det? I tillegg er det åpenbare sikkerhetsaspekter ved å "åpne" bilen din, som nå bokstavelig talt er blitt en stor datamaskin. Dette var  et stort tema på bransjekonferanser som IEC i år, og bilprodusenter og netteiere diskuterer ganske heftig hvordan dette skal løses.

2. SMARTNETTETS INNTOG

Hvis vi skal nå energimålene våre, vil internett spille en vesentlig større rolle enn det gjør i dag. Et eksempel er at Internet of Things (IoT) for fullt har inntatt eiendomsbransjen.

Men hva vil det si i praksis? Et eksempel står i Otto Nielsens veg 12 i Trondheim – et kontorkompleks på god vei mot neste generasjons energiløsninger. Komplekse solcelleanlegg fyller takflatene, og overskuddsvarmen fra Bluetooth-produsenten i det ene bygget varmer kontorlokalene i nabobygget. Alt av energiforbruk og -produksjon måles nøye. Strømnettet, sensorer og internett flyter over i hverandre.

Måling av energiforbruket er viktig for maskinlæring, slik at vi senere kan la dataene styre en optimal drift av bygget. Informasjonsflyten gir all kunnskapen vi trenger om hvor energiproduksjonen og -behovet er, slik at vi får maksimert utbyttet. Blandingen av strømnett og internett, som smartnett er, kommer for fullt.

3. SMARTE STRØMMÅLERE: FØRSTE STEG MOT SMARTNETT

Datainnsamling om nettets forbruk og forbruksmønster vil danne grunnlaget for morgendagens strømnett og energiløsninger. Smarte strømmålere, som samler inn disse dataene, spiller en vesentlig rolle i innfasingen av smartnettløsninger.

Norge er blant de første landene som innfører smarte målere, kjent som AMS-målere. Ved utgangen av 2018 har ikke norske husholdninger noe valg – da skal alle erstatte sine gamle strømmålere med de nye "smarte" målerne.

Målet er å jevne ut døgnkurven for energiforbruk og flytte strømforbruket til tider av døgnet hvor strømforbruket er mindre, prisene lavere og produksjonen høyere – og kanskje mer bærekraftig. For eksempel er det en relativt stor tidslomme med lavt energiforbruk på dagtid når folk flest er på jobb. I dette tidsrommet kan i fremtiden solenergi og "billig" nettstrøm lagres til neste energiforbrukstopp kommer.

Inntil videre har privatpersoner begrensede muligheter for å optimalisere strømforbruket sitt etter denne modellen, men for større bygg og nabolag er potensialet enormt – både økonomisk og miljømessig.

Deling av strømforbruksdata vil være viktig for å kunne utnytte de smarte strømmålingene for fullt. Et år etter at AMS-målerne ble innført i Norge, har netteiere vært tilbakeholdne med deling av data. Paradoksalt nok vet vi også at teknologisk utvikling skjer mye raskere når data deles. Vi har de siste årene sett tydelige eksempler på at de selskapene som deler mest, også høster gevinster av dette.