Jeg er født og oppvokst i Lisboa i Portugual, og der bodde jeg i nærheten av 25. april-brua over elven Tagus. Hver dag på vei til skolen gikk jeg under brua, så på den og ble imponert over størrelsen. Jeg spurte meg selv det samme spørsmålet om og om igjen: «Hvordan laget de den?» Nå vet jeg det, og jeg synes fortsatt at dette er en av verdens flotteste hengebruer.

Jeg ble fascinert av brukonstruksjon og -bygging fra tidlig alder. Jeg likte matte og fysikk, så det var naturlig for meg å studere til bygningsingeniør.

En fascinasjon som fortsetter

Etter alle disse årene er jeg fortsatt fascinert av bruer.

At bruer påvirker samfunnet positivt ved at de skaper nye forbindelser mellom lokalsamfunn og forbedrer livet til mange mennesker, er ett aspekt.

Men det som gjør arbeidet med bruer spesielt for meg, er hvor mye av deres form og funksjon som er knyttet til bygningsingeniørens rolle. At vi stadig flytter grensene for forståelsen av konstruksjoners og materialers egenskaper, er avgjørende for å definere utseendet og størrelsen på bruer. Hvor mye trafikk de kan bære, hvor kraftige jordskjelv de kan tåle, eller hvor lenge de kan brukes. God ingeniørteknikk er simpelthen avgjørende for at et bruprosjekt skal lykkes.

Det som gjør arbeidet med bruer spesielt for meg, er hvor mye av deres form og funksjon som er knyttet til bygningsingeniørens rolle.

João Luís Domingues Costa

Flytting fra Lisboa til København

I Lisboa arbeidet jeg for en lokal entreprenør i ett år. Selv om jeg trivdes der, hadde jeg et ønske om å flytte utenlands.

Heldigvis fikk jeg muligheten til å ta en doktorgrad ved Danmarks Tekniske Universitet. Siden har jeg aldri sett meg tilbake.
Det passet perfekt siden mitt prosjekt handlet om å kombinere den danske erfaringen med design i armert betong med jordskjelvteknikk, som er et svært relevant tema innen konstruksjonsteknikk i Portugual.

Etter at jeg fullførte doktorgraden, var jeg klar til å starte karrieren som bruingeniør og søkte umiddelbart på en stilling i COWIs bruavdeling. På grunn av min bakgrunn fra jordskjelvteknikk prøver jeg å være involvert så mye som mulig i prosjekter hvor min ekspertise er påkrevd. Jeg har arbeidet med skråkabelbruer over hele verden fra Algerie til Venezuela og med den nye New York Bridge (Tappan Zee) som snart skal stå ferdig.

Livet i utlendighet

Helt siden jeg begynte i COWI, har jeg lekt med tanken på å flytte utenlands. I 2013 fikk jeg muligheten til å flytte til Vancouver på vestkysten av Canada.
Der bodde jeg sammen med familien min i 2,5 år.

Tiden i Vancouver var fantastisk, både personlig og faglig. Vancouver levde absolutt opp til sitt rykte som en av verdens beste byer å bo i, og ettersom det lokale COWI-kontoret også hadde stor erfaring innen seismisk dimensjonering og jordskjelvteknikk, følte jeg meg straks som hjemme.

Jeg hadde unik tilgang til natur, fantastiske skimuligheter like utenfor dørstokken, og jeg utviklet min erfaring innen jordskjelvteknikk ytterligere ved å være involvert i den seismiske renoveringen av Pattullo Bridge i Vancouver.

Jeg utviklet min erfaring som jordskjelvingeniør ytterligere ved å arbeide med seismisk renovering av Patullo Bridge i Vancouver.

João Luís Domingues Costa

Utlending i et dansk arbeidsmiljø

Det er tre ting jeg tenker på når det gjelder det å jobbe i Danmark.

For det første fleksibilitet. For meg er det viktig å ha tid til å følge datteren min til skolen eller fotballtreningen midt i uken. Jeg kan jobbe hjemmefra, og av og til jobber jeg til og med noen dager fra Lisboa. Dette gjør at jeg kan være mer sammen med foreldrene mine og holde kontakte med venner fra hjembyen min. For det andre har jeg et tillitsbasert forhold til COWI. Jeg blir evaluert på kvalitet og min evne til å levere i tide og innenfor budsjettet, ikke antall timer jeg er på kontoret.

Sist, men ikke minst, liker jeg å arbeide i en flat organisasjon som COWI. Det er behagelig å arbeide i et miljø med mulighet til å sosialisere med kolleger uavhengig av stilling eller rang. Jeg tror at dette er én av største forsene med det danske arbeidsmiljøet, ettersom det gjør det mulig å oppfylle potensialet til den kollektive intellektuelle kapitalen. Gode ideer kan komme fra hvem som helst, uavhengig av om du er en mindre erfaren yngre ingeniør, senioringeniør eller leder. Kulturen er fri dialog, noe som ofte fører til bedre og mer effektive løsninger på den aktuelle utfordringen.

Tilgang er avgjørende

Jeg arbeider for øyeblikket som seismisk leder for European Spallation Source (ESS), som er et kjernefysisk forskningsanlegg under oppføring utenfor Lund i Sverige.Selv om det ikke er en bru, er dette et svært unikt prosjekt og har blitt én av de største utfordringene i min karriere.ESS vil bli den største nøytronkilden i verden og må oppfylle de svært strenge kravene til kjernekraftindustrien – herunder seismisk dimensjonering for jordskjelvbelastninger med en returperiode på 1 million år – og godkjennes av den svenske strålevernmyndigheten.

Å ha tilgang er noe av det jeg liker best med å jobbe i COWI. Tilgang til denne slags prosjekter i verdensklasse og tilgang til et stort nettverk av ingeniører både når det gjelder antall og fagområde. Det er alle tiders å jobbe et sted hvor en eller annen, et eller annet sted i verden kan ha svaret.