Der ingen skulle tro at noen kjørte elbil
Da Tor Inge Eriksen (55) fra Vardø, helt nordøst i Norge, kjøpte elbil for snart fire år siden, lo naboene av han. Nå har pipa fått en annen lyd.
Folk var helt rystet over at jeg, som bor i Finnmark, hadde kjøpt elbil.
– De mente det ikke ville fungere her oppe i nord, forteller Eriksen mens han kjører rundt i sin røde Tesla.
Vardø ligger så langt nordøst du kommer i Norge, på en øy i havgapet. Det blåser alltid her. Alltid. Nærmeste handlesenter ligger en god time unna, i Vadsø, der det ikke er uvanlig med 20 kuldegrader om vinteren.
Ikke helt ideelle forhold for elbil, tenker du kanskje?
Det er du nok ikke alene om å tenke. Men elbil-utfordringene i nord er voldsomt overdrevet og til tider karikert, mener Eriksen. For et par år siden leste han følgende utsagn i en nettavis: «Drar du til Vadsø og Vardø og snakker om elbil, får du hodet kuttet av».
Eriksen må le.
– Jeg har ennå ikke fått hodet kappet av, sier 55-åringen med et bredt glis, før han kjapt legger til:
– Her i Vardø er det bare snille folk, så det utsagnet må komme fra noen som aldri har vært her.
Kun elbiler fra 2025
Norske myndigheter har et tydelig mål om at nybilsalget kun skal bestå av utslippsfrie personbiler fra 2025. Da holder det ikke om bare folk i de store byene velger elektrisk. Men nå er heldigvis ikke det tilfelle, heller.
I Finnmark har det i mange år vært vanskelig å ta et klimavennlig bilvalg, på grunn av dårlig ladeinfrastruktur i regionen. Men tidlig i 2021 skjedde noe: Nå sto et moderne lyn- og hurtigladenettverk med 25 ladestasjoner klart til bruk, som i i praksis gjorde hele Finnmark tilgjengelig med elbil.
Eriksen er en av mange som har benyttet seg av ladenettverket i Finnmark.
Moren hans bor i Harstad, 100 mil fra Vardø.
I ren kjøretid tar bilturen rundt 13 timer.
På veien dit pleier han å lade på tre stasjoner.
– Man må jo uansett stoppe litt underveis og strekke på beina. Det er bare sunt. På hver ladestasjon bruker jeg ca. 10–15 minutter, og da fyller jeg på med 20 mil ekstra rekkevidde pr. stasjon. Det fungerer helt utmerket, etter min mening, sier vardøværingen.
Rosenrødt er det likevel ikke. Elbilforeningen anslår fortsatt en mangel på rundt 6500 hurtigladere på landsbasis hvis vi skal nå Stortingets 2025-mål. Det relativt ferske ladenettverket i Finnmark er likevel et steg i riktig retning.
Elbil-boom i Nord-Norge
Ladenettverket har ført til en liten elbil-boom i landets nordligste region. Så langt i 2021 har 35 prosent av nybilsalget i Finnmark bestått av elektriske biler, og i september isolert var andelen hele 65,3 prosent.
– Dette er et tydelig tegn på hvor viktig det er å tilrettelegge for klimavennlige valg, sier Nils Rusås Ruud.
Han er sivilingeniør og jobber som rådgiver i COWI innenfor fornybar energi og elektrifisering. COWI-rådgiveren mener Vardø og lignende steder i Distrikts-Norge har et godt utgangspunkt for å legge om til utslippsfrie transportløsninger.
Nordnorsk billigstrøm bidrar
– Mange tenker at elbiler er for folk i byene, men nå som det begynner å bli god ladeinfrastruktur flere steder og rekkevidden økes, vil elbiler kunne fungere bra i hele landet, sier Ruud.
Han peker på flere fordeler for folk utenfor storbyene:
I distriktene bor en større andel av befolkningen i enebolig, noe som betyr at man lett kan legge til rette for lading hjemme.
Samtidig er det mer areal tilgjengelig, som vil gjøre det enklere å lage en sentral infrastruktur for lading, påpeker Ruud.
– I Nord-Norge, og Finnmark spesielt, er det svært god tilgang på strøm. Det er mye vindkraft, og det produseres så mye strøm at befolkningen ikke klarer å «bruke opp» det som er tilgjengelig. I Finnmark har man ikke merket de høye strømprisene som det har vært mye snakk om lenger sør i Norge, sier COWI-rådgiveren.
Les også: Dette kan bli Norges første «plussbygd»
Ser klimaendringene daglig
Rådmann i Vardø, Hallgeir Sørnes, tror nordlendinger generelt er veldig positivt innstilt til et grønt skifte.
– Vi som bor i Nord-Norge, merker klimaendringene mest. Vi ser endringene daglig. Det er endringer i havnivå, endringer i faunaen rundt oss – vi ser at det vokser trær der det ikke har vært trær før, vi ser at myrer endrer seg, de blir drenert. Dyrelivet endrer seg. Vi ser mange skremmende endringer som vi ikke vet konsekvensene av, sier rådmannen – og fortsetter:
– I Vardø er det 100 fiskebåter, vi er helt avhengig av fiskenæringen her. Hvis det blir varmere og fisken beveger seg enda lenger fra kysten, vil livsgrunnlaget vårt være borte. Da vil ikke fiskebåt-flåten vår ha ikke sin plass her lenger. Man må ha trålere for å gå kjempelangt nord, og da er grunnlaget for bosetning i Vardø borte.
Kommunen har gjort flere grønne valg de siste årene. Blant annet har de gått til innkjøp av mange elbiler. Nylig byttet de ut den siste «fossilbilen», så nå går alle personbilene som brukes av kommunalt ansatte på strøm. Samtidig har kommunen lagt til rette for lading ved mange kommunale bygg.
– Her i Vardø har kommunen gått foran. Og når man ser at det fungerer, vil flere følge etter, sier Ruud i COWI.
Antall solgte elbiler har økt jevnlig de siste årene. Det gjør at han mener Norge ligger godt an til å klare 2025-målet.
Neste mål: Elektrifisering av tungtransport og sjøfart
Faktisk ligger Norge så godt an at COWI-rådgiveren mener det er naturlig å peke på de neste sektorene som må gjennomgå et grønt skifte: tungtransport.
– Disse sektorene er mer utfordrende, så det vil nok ta mer tid. For de tyngste kjøretøyene er det trolig ikke nok med strøm som drivstoff, man må også ta i bruk løsninger som hydrogen og biodrivstoff, forklarer Ruud.
Les også: Solceller, batterier og hydrogen presentert som energiløsninger til ny havn på Vestlandet
Han får støtte fra miljøstiftelsen Zero, som også er eksperter på fornybare løsninger:
– Når det gjelder private personbiler, er vi på rett vei. Nå må vi få varebilene, de små lastebilene og etter hvert de store lastebilene over på elektrisitet og klimavennlige løsninger, sier Ingvild Kilen Rørholt, som er fagansvarlig for transport i Zero.
– For sjøtransport begynner det også å komme nye, klimavennlige løsninger. Det har for eksempel kommet en del elektriske fiskebåter på markedet. Politisk må man legge til rette for at det lønner seg å velge elektrisk også i denne sektoren, sier Rørholt.
Drømmer om utslippsfri fiskefangst
I Vardø er det en stor havn med båter i alle størrelser. I nær fremtid vil man trolig se hybridbåter som delvis kjører på strøm. De største båtene og skipene bruker i dag dieselaggregat for å produsere strøm mens de ligger til kai. Det vil endre seg i nær fremtid.
Overalt i Norge blir det etablert løsninger for landstrøm, noe som betyr at båtene i stedet kobler seg på strømnettet når de ligger fortøyd.
Les også: Planlegger landstrømanlegg for containerskip i Oslo havn
Rådmannen i Vardø mener fiskeflåten har et enormt potensial til å bli klimavennlig – og håper Vardø en dag skal kunne tilby utslippsfri fisk til folk i hele Europa.
Tenk om vi kan fange fisk på havet i elektriske båter, frakte dem videre nedover til Europa i hydrogen-trailere og levere dem på fiskemarkedet i Paris.
– Det tror jeg mange ville vært villig til å betale en «premium price» for, sier Sørnes.
Det tror Nils Rusås Ruud i COWI er en oppnåelig drøm, men at det vil kreve en stor omlegging av infrastrukturen, i tillegg til teknologisk utvikling.
– Ja, det er et realistisk fremtidsscenario. Vi er bare helt i starten av den utviklingen der. Små båter bør gå på strøm innen ganske kort tid. Mellomtung transport kan gå på strøm snart. Det vil nok ta en stund før de tyngste trailerne går på batteri. Før den tid bør vi benytte fornybart drivstoff, for eksempel grønn hydrogen, biodrivstoff eller til og med avanserte drivstoff som produseres syntetisk.
– Hvilke utfordringer er det når alt skal gå på strøm?
– For det første så må den ekstra energien produseres et sted. I Norge er vi veldig heldige som har gode vannkraft- og vindkraftressurser, i tillegg har vi et stort potensial når det gjelder solkraft. Så det er ingen grunn til at det skal være et problem de neste ti årene.
– En litt større utfordring er det å frakte energien fra der den produseres, til der den trengs. Men på dette feltet er vi også godt rustet i Norge, sier COWI-rådgiveren.
I dag finnes det innovative løsninger som man kan ta i bruk i stedet for å bygge ut et sterkere strømnett, ifølge ingeniøren.
– Et eksempel på det er å etablere et fleksibilitetsmarked, der forbrukere kan tjene penger på ikke å bruke strøm de ellers hadde brukt. Eller at forbrukerne flytter strømbruken til andre tider av døgnet. Vi bruker mest strøm på morgenen, ettermiddag og kveld, så hvis man for eksempel lader elbilen om natten i stedet for i «rushtiden», vil det føre til at man utnytter kapasiteten til strømnettet bedre, sier Ruud.
Mindre elbil-skepsis
I Vardø har Tor Inge Eriksen fått merke skepsisen mange har til overgangen fra fossilt drivstoff til utslippsfrie løsninger. Men han har også merket en endring. Folk har blitt mer åpne og positive, mener han.
– Det vil alltid være skepsis til nye ting, men jeg merker at folk ikke er så negative til elbil lenger. Grunnen til at folk ikke kjøper elbil nå, handler mer om at de kanskje har en relativt ny bil som de ikke ønsker å bytte ut ennå, eller at de ikke har råd til å kjøpe ny akkurat nå, eller at det kanskje ikke finnes en modell ennå som passer deres behov. Det er ikke sånn at folk ikke tør kjøpe elbil nå lenger. Den frykten er i stor grad borte, sier Eriksen.
Han ler da han tenker tilbake på alle meldingene han fikk da han på Facebook annonserte at han hadde gått til innkjøp av elbil for snart fire år siden.
– Ja, da var det mange som skrev mye rart. Jeg fikk høre at jeg aldri ville komme frem til Vadsø, som er syv mil unna. De mente elbilen ville være ubrukelig når vinteren kom, og det ville være umulig å kjøre over fjellovergangen vi har her. Men jeg har da kjørt til Harstad, 100 mil unna, flere ganger nå. Og jeg har ennå ikke opplevd noen problemer, sier 55-åringen.
Alle foto: Schibsted Partnerstudio