Slik ser piloten av karbonfangstanlegget på Klemetsrud ut. I løpet av 5000 timer med testing, har pilotanlegget fanget over 90 prosent av all CO₂-en. Foto: Forum

Denne CCS-piloten har fanget over 90 prosent av CO₂-en

27.03.2020

Med dagens teknologi og energikilder er vi ikke i nærheten av å nå klimamålene i Parisavtalen. Karbonfangst er blant løsningene vi avhenger av for å lykkes. Nå må politikerne kjenne sin besøkelsestid, sier Ole Martin Moe, prosjektleder i COWI.

I februar besøkte olje- og energiminister Tina Bru energigjenvinningsanlegget til Fortum Oslo Varme på Klemetsrud. Der ble hun orientert om karbonfangstprosjektet og piloten som i løpet av det siste året har fanget CO₂ fra forbrenningsprosessene på energigjenvinningsanlegget.

– Nå er det hva som skjer videre som er avgjørende. Tine Bru signaliserer at staten vil ta en avgjørelse på finansiering i løpet av 2020, slik at prosjektoppstart kan komme i 2021. Det vi ennå ikke vet er om de vil finansiere ingen, ett eller to anlegg, sier Ole Martin Moe.

Han er senior prosjektleder i COWI og har det siste året vært prosjektleder for karbonfangst-prosjektet på Klemetsrud. 31.oktober ble forprosjektrapporten for karbonfangstprosjektet levert for statlig vurdering og kvalitetssikring. I løpet av mai vil kvalitetssikrerne komme med en innstilling.

De to anleggene det er snakk om er Norcem sementfabrikk i Brevik og Fortum Oslo Varme energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud i Oslo.

– De to pågående karbonfangstprosjektene Norge nå har, er viktige for å kunne nå Norges målsetting om reduksjon av CO₂-utslipp. Norge har forpliktet seg til dette. Klemetsrud-prosjektet er helt sentralt for at Oslo kommune skal nå sine klimamål. Nå må politikerne kjenne sin besøkelsestid. Skal vi nå klimamålene våre, er vi avhengige av disse prosjektene, sier Ole Martin Moe.

Vellykket pilot har fanget CO₂ i 5000 timer

For å dokumentere at teknologien som er valgt er egnet til karbonfangst, har de på Klemetsrud-anlegget bygget en pilot av karbonfangstanlegget. 28.februar 2019 begynte den å fange sin første CO₂. I løpet tiden etter har piloten kjørt tester i mer enn 5000 timer.

– I løpet av testingen har vi hatt en fangstgrad på over 90 prosent. I tillegg har utslippene fra piloten vært vesentlig lavere enn det vi hadde estimert. Det lover veldig godt.

Karbonfangstteknologien som de benytter seg av, er også kvalifisert av DNV-GL.

– Det innebærer en kvalitetssikring av at teknologien kan skaleres opp til fullskala etter pilotens modell.

Klemetsrud-prosjektet er helt sentralt for at Oslo kommune skal nå sine klimamål. Nå må politikerne kjenne sin besøkelsestid, sier Ole Martin Moe, prosjektleder i COWI.

– Ikke mulig å nå CO₂-mål uten karbonfangst

På Klemetsrud, rett ved E6 i retning sør, ligger energigjenvinningsanlegget til Fortum Oslo Varme. Hit kommer søppel fra kommunene rundt Oslo, fra næringsliv og industrivirksomhet, samt sortert husholdningsavfall fra Storbritannia.

Det som ikke kan resirkuleres blir brent, og energien som skapes i forbrenningsprosessen blir gjenvunnet til fjernvarme og elektrisitet. Selv om røykgassen fra forbrenningsprosessen renses grundig for alle skadelige miljøkomponenter, er CO₂-utslippene fra avfallsforbrenningen betydelige.

Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud slipper i dag ut ca. 400.000 tonn CO₂ hvert år, og fossilandelen av dette tilsvarer omtrent 14 % av Oslos CO2-utslipp. Det er de største utslippene fra én enkeltaktør i hovedstaden – like store utslipp som 200.000 biler skaper årlig.

I Norge ble det i 2016 produsert 11.4 millioner tonn avfall, ifølge SSB. Kun 74 prosent av dette gjenvinnes. Og avfallsmengdene i verden øker – i takt med velstandsutvikling og befolkningsvekst.

Det er her karbonfangstanlegg kommer inn i bildet.

– Karbonfangst er definert som en av de tingene vi faktisk må gjøre for å nå Norges målsettinger i Parisavtalen og FNs reviderte klimamål. Det vil ikke være mulig å nå disse målene uten at vi går i gang med karbonfangst i stor skala.

Skyhøye mål i Parisavtalen

I Parisavtalen er det satt et mål om at Norge skal redusere CO₂-utslippene med 40% fra 1990-nivå innen 2030. I løpet av de to årene som har gått etter at avtalen ble signert har vi ikke sett noen betydelige reduksjoner i utslippene.

Å komme dit vi skal vil krever ganske store omveltninger, forteller Moe.

– Vi skal gjennom et stort skifte før vi er omstilt til fornybare energikilder – fra olje, kull og gass til sol, vind og bølger. DNV-GL har i sin Energy Transition Outlook beregnet at vi i 2050 fortsatt vil ha behov for å dekke cirka 50 prosent av verdens energibehov fra fossile kilder med tilhørende CO₂ utslipp – og de er i sine analyser relativt optimistiske til omstillingen i energibransjen. Problemet er at vi ikke har mulighet til å utvikle fornybare energikilder raskt nok. Vi er derfor nødt til å gjøre noe med utslippene, sier Moe.

Lite land med store ressurser

Han mener at Norge kanskje har et særlig ansvar for å ligge et skritt foran.

– Norge er et lite land, og globalt sett betyr det ikke veldig mye hva vi gjør. På den annen side er Norge et veldig rikt land. Vi har alle ressursene vi trenger for å satse på karbonfangst og vi vet at en stor del av disse ressursene våre kommer fra oljen. Jeg synes da det er en riktig prioritering å bruke noen av disse ressursene på å investere i fremtiden.