Phan Åge Haugård, leder for Senter for klimatilpasning i COWI.

COWI møter klimautfordringer med nytt kunnskapssenter for klimatilpasning

12.03.2021

Klimaet er i endring, og klimaskader forekommer hyppigere enn tidligere. For å møte fremtidens klimautfordringer, og den økende etterspørselen etter kompetanse i fagfeltet, danner nå COWI et tverrfaglig senter dedikert til klimatilpasning. 

Idéen om å etablere Senter for klimatilpasning i COWI kom gradvis: Konsekvenser av klimaendringene har blitt synligere og kommer hyppigere. I desember 2020 ble det målt rekordår for nedbør i hovedstaden med den våteste desember-måneden på 61 år. Parallelt har man sett en økende etterspørsel etter kompetanse på tilpasning av et våtere og villere klima.

– Dette er et økende problem for samfunnet. Det er for eksempel nå standard prosedyre å legge til klimafaktorer i prosjekteringen av overvannsløsninger for å sikre oss mot fremtidig klima. De aller fleste av oss anerkjenner nå at klimaendringer er reelle og at klimaskader kommer hyppigere. Ekstremvær kommer også oftere og kraftigere. Veier, jernbane og infrastruktur blir rammet, og det samme blir bygninger. Vi trenger en tverrfaglig innsats for å møte disse utfordringene med å gi de riktige fremtidsrettede rådene til våre oppdragsgivere, forteller Phan Åge Haugård, som er leder for senteret.

Samfunnsoppdraget til senteret består i å sikre et tryggere samfunn for brukerne mot dagens og fremtidens klima. Phan Åge mener det gir mening å skille mellom å forebygge og begrense klimaendringer og å tilpasse seg de klimaendringene som forventes fremover.

– Å forebygge klimaendringer er utfordrende og effektene av tiltak for å få til dette ser vi nytten av langt frem i tid. Men det vi mennesker er dyktige på er å tilpasse oss omgivelsene og klimaet vi har i dag. Det er faktisk noe vi kan se effekten av relativt raskt. Derfor har vi også opprettet dette senteret.

Fagområdene til senteret inkluderer blant annet geologi, hydrogeologi, hydrologi, miljø, overvannshåndtering, planfag og vann- og avløpsfag.

Ressursene tilknyttet senteret har blant annet jobbet på prosjekter knyttet til overvannshåndtering, flom og oversvømmelser for blant annet Oslo kommune, Nye Veier og Askøy kommune.

Utfordringer for by og land

Utenfor byene står også utfordringene i kø for å tilpasse seg et stadig mer lunefullt klima. Mye av bebyggelsen i Distrikts-Norge er i bratt terreng og dalbunner. Her blir både skred og flom et sikkerhetstema for både bosetting, matproduksjon og samferdsel. Geologiske forhold byr også på utfordringer i flatere områder. Her blir blant annet kvikkleire en aktuell problemstilling. 

Gruppeleder for flom i vassdrag og skred, Christian Rekve Bryn, skal være ansvarlig for koordinering og utvikling av handlingsplaner for å motvirke skred og flom. Bryn er hydrogeolog med spisskompetanse innen kartlegging, sikring og overvåking.

– Den mest synlige effekten av klimaendringer vi ser i Norge er knyttet til økt hyppighet og intensitet av ekstremvær. Dette vil ikke bare skape en større problematikk i forbindelse med flom og overvannshåndtering, men nedbør og avrenning er også en drivende kraft til utløsning av skred. 

Kraftig nedbør og økte problemer med overvann, havnivåstigning, flom og skred kan true liv og sikkerhet, ifølge Bryn. 

– Dette vil variere fra år til år og ut ifra hvor vi befinner oss i landet, men det er klart at mer ustabilt og ekstremt klima kan utgjøre en fare for liv og helse, og er derfor viktige tema innen samfunnssikkerhet. I tillegg erfarer vi at spesielt flommer ødelegger avlinger og kan true matsikkerheten i deler av landet. 

– Løsninger for dette blir ofte kartlegging, sikring og/eller overvåking og varsling. Vi har tett samarbeid med blant annet Cautus Geo som er spesielt gode på sensorteknologi. Vi jobber også, sammen med blant annet NORCE og UiB om en søknad til forskningsrådet om en omfattende studie knyttet til kvikkleire i Oslo-regionen.

Christian Rekve Bryn, gruppeleder for flom i vassdrag og skred.

Samfunnsøkonomisk nyttig klimatilpasning  

Tall fra Finans Norge og Norsk Naturskadepool viser at det er rapportert om skader på bygninger og innbo for rundt 30 milliarder kroner i løpet av de siste ti årene. I løpet av 2019 fikk det sentrale Østlandet store skader etter ekstrem nedbør til en kostnad av ca. 250 millioner kroner i løpet av året. I Nord-Norge herjet stormer som gjorde skader for rundt 200 millioner.

– En ting har alt dette til felles – det koster samfunnet enormt med penger! Vi kan være føre var og gjennomføre klimatilpasningstiltak som gjør at vi kan spare enorme summer, beregninger vi har gjort viser at visse tiltak vil spare oss for 25 kr per krone vi bruker. Vi burde da gå for tiltakene som gir mest valuta for pengene. Det er også mest rettferdig overfor skattebetalerne. Hvis for eksempel vannavgiften går opp når den usynlige infrastrukturen skal renoveres, burde avgiftskronene gå til prosjekter med høyest samfunnsøkonomisk bærekraft, sier Phan Åge Haugård.

Fra venstre: Senterleder Phan Åge Haugård, Svein Ole Åstebøl, Ragni Rønneberg Hernes, Anne Skammestein Aarebru (foran) og Marta Bakke.

Noen av oppgavene senteret vil jobbe med er:

  • Overvannshåndtering: Både å fange, regulere, fordrøye vannet og sikre trygge flomveier.
  • Flom og skred: Beregninger, modellering, prosjektering av sikringstiltak og oppretting av overvåkings -og varslingssystemer.
  • Hydrogeologi: Registrere poretrykk og grunnvannsstand, og grunnens infiltrasjons –og fordrøyningsevne.
  • Plan-fagene og VA: Blågrønne løsninger som kombinerer funksjon og estetikk, og skaper interessante byrom samtidig som man håndterer overvannet som en ressurs.

Ta kontakt

Phan Åge Haugård
Head of Center
Center for Climate Adaptation, Norway

Tel: +47 971 15 531